Den åndelige overgangsverden er sfæren nærmest Jorden. Der oppholder man seg midlertidig når man først kommer til den åndelige verden. Etter at man tilbringer alt fra noen få dager til flere år der, drar man enten ned til helvete eller opp til en høyere sfære. Det kommer helt an på hva slags liv man har levd.
Alle er velkomne og blir behandlet med kjærlighet. Mennesket har en prøveperiode foran seg, der det skal avgjøres til hvilket sted, himmelen eller helvete, hver og en skal overføres.
— Fra «Livet på den andre siden, en bok om dikteren og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg», skrevet av Olof Lagercranz. Genesis Forlag, Oslo 2000. ISBN: 82-476-0161-3 (Sitat fra side 22).
Det heter jo at når et menneske dør, da tar den skytsånd over som man har fått i livet, og bringer vedkommende til et bestemt sted hvor de som samles, må underkaste seg en dom før de begir seg til Hades sammen med den veiviser som har det pålegg å bringe folk herfra til dit. Og når de har fått den lodd som de skal ha [...]
— Sokrates. Fra Platon, Samlede verker, Bind IV, Faidon 107 d og e. Vidarforlaget AS, Oslo 2001. ISBN 82-90016-79-4.
Man kommer til denne sfæren rett etter døden, veiledet av engler og dem som har vandret hen tidligere. Turen dit er som å bli løftet opp av en heis eller som å gå gjennom en port.
Jeg kjente hvordan livet forsvant fra kroppen min. [...]
Jeg følte at sjelen min holdt sjelen til babyen min og steg opp fra kroppen min, på vei mot et vakkert lys. Jeg visste at babyen min var død, og at jeg også var i ferd med å dø.
Jeg steg opp mot lyset, bærende på babyen min. Smertene var borte. Jeg beveget meg gjennom en tunnel av sølv og gull, en enorm tunnel dannet av skinnende hvite engler. Jeg kunne ikke se enden på tunnelen fordi den buet seg. Uten at noen hadde fortalt meg det, visste jeg at jeg var på vei til himmelen, og jeg følte ingen frykt, bare en enorm glede.
Jeg kunne se andre sjeler som også var på vei til himmelen. De så ut som alminnelige mennesker og var kledd i skinnende hvite kjortler. Jeg kaller fargen hvit fordi jeg ikke har noen andre ord for den, men den var mye mer skinnende enn den fargen vi kaller hvit. Gjennom kjortlene deres så jeg lyset fra sjelene deres, og dette strålte opp gjennom ansiktene deres og fikk dem til å se så rene og skinnende ut som de aldri hadde vært på denne jorden. — Fra «Engler i mitt hår» (Angels in my hair), side 182, en bok skrevet av Lorna Byrne, irsk medium. Boken lå i mer enn 20 uker på bestselgerlisten i England og Irland, 21 uker på topp i Irland. Utgitt på norsk av Cappelen Damm i 2010. ISBN 978-82-02-29990-3.
Når man ankommer, kan nykommere oppleve å bli tatt imot med åpne armer, på en varm og betryggende måte, av åndelige vesener omgitt av et strålende hvitt lys. Slektninger, nære venner og bekjente ønsker en hjertelig velkommen og blir sammen med nykommeren en stund før de vender tilbake til sitt eget sted.
Når man ankommer i den åndelige overgangsverden, blir ens tale og handlinger helt uten restriksjoner. Man blir i stand til å uttrykke med ord alt man tenker, og gjøre alt man ønsker å gjøre. Uten sin fysiske kropp forstår man at man har dyp visdom, som om ens intellekt er blitt 50 ganger større. Det kan være at en nykommer beholder sine gamle vaner en stund, men det tar ikke lang tid før han eller hun blir vant til lovene i den åndelige verden. Jordisk ære, kunnskap, posisjon, eiendom og rikdom er til ingen nytte i det hinsidige. Det er meningsløst å trakte etter det samme som på jorden. Den eneste skatt man kan ta med seg fra sitt jordiske liv, er seg selv, sin egen ånd. Hva slags evig liv man får, avhenger helt av hva slags liv man har levd på jorden, hvor sant, skjønt og godt det var.
Misforståelser om salighetens vesen kommer av menneskenes vanskeligheter med å forstå at himmelen er en sinnstilstand som må erobres i hvert eneste hjerte. Man må selv ha himmelen i seg for å komme inn. Himmelen er ikke et lykkeland der Gud hersker som konge og deler ut nådesbevisninger. [...]
[...] ikke engang Gud kan sende noen til himmelen. Mennesket må erobre den selv. Ingen kan stige inn i himmelen uten å være forberedt gjennom en lang sjelelig prosess.
— Fra «Livet på den andre siden, en bok om dikteren og vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg», skrevet av Olof Lagercranz. Genesis Forlag, Oslo 2000. ISBN: 82-476-0161-3 (Sitat fra side 90-91).
Det tar ikke lang tid før man ser inn i «dommens speil». Alt som har skjedd i en nykommers jordiske liv, er registrert, og opptaket blir avspilt, slik at man selv ser det. Alt man har gjort, blir vist i bilder, som en film, til de åndelige mennesker til stede. Det man har gjort i det skjulte, enten det er gode eller syndige gjerninger, blir vist, slik at alle kan se det. Det skjer ikke for at man skal bli belønnet eller straffet, men for å bestemme ens åndelige nivå. De som ønsket nykommeren velkommen og så var vitne til «dommens speil», vil bli venner med nykommeren og ledsage ham eller henne til «stedet» vedkommende hører hjemme — enten paradis, den nedre himmel eller helvete — i samsvar med loven som gjør at vi føler oss tiltrukket av dem som er som oss. Det blir ikke brukt noen som helst form for tvang. Så snart man føler et nært forhold til en veileder (guide) på sitt eget nivå, følger man ham eller henne villig til sitt riktige oppholdssted.
Da den unge kristne forkynneren [...] påpekte i en reportasje at han tror på en tilstand etter døden der enhver vil bli stilt til ansvar for sine handlinger, føyde han seg inn i rekken av 2,2 milliarder mennesker som betegner seg som kristne. Sett i et bredere religionsperspektiv er det langt fra bare kristne som advarer mot en kommende dom. Også 1,4 milliarder muslimer har tanker om Guds dommedag, [...] der enhver skal stilles til ansvar for sine handlinger i livet.
Muslimer mener at dommedag er en påminnelse om Guds rettferdighet, at han ser all den ondskap mange bedriver mot uskyldige. Gud vil dømme rettferdig. Frykten for dommedag gjør dermed at individet bør tenke seg om før man gjør noe ondt mot andre. [...]
Andre verdensledende religioner belyser også noe av det samme spørsmålet. [...]
Poenget er at i religionenes livsfilosofi får våre valg konsekvenser, både for dette livet og det neste.Og fordi mennesket er kapabelt til både godt og ondt, er grensesetting også viktig i samfunnet for øvrig. Trafikkregler og andre lovparagrafer er til for å sikre gode spilleregler der idealet er å belønne den lovlydige og sørge for en stabil stat med respekt for menneskeverdet.
Hvis verdens ledende religioner samlet advarer mot en kommende dom uten mulighet for benådning, hjelper det lite å bli fornærmet eller sint over det. Dersom dette apokalyptiske scenarioet stemmer, er det klokere å forberede seg så godt man kan. Den hendelsen vil uansett skje enten vi liker det eller ikke. Det er litt av en tankevekker. — Fra «Apokalypse og dommedag», en kronikk av Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter, avisen Dagen fredag 21. februar 2014, side 3.
Blant de første til å ønske en nykommer velkommen, er ofte vedkommendes ektefelle, så sant han eller hun har vandret hen først. Skulle det etter en tid sammen i den åndelige overgangsverden bli klart at de har personligheter som gjør at de ikke kommer ut av det med hverandre, vil de gå hver sin vei, for alltid atskilt fra hverandre. Hvis de derimot på jorden virkelig elsket hverandre og hadde et uvanlig nært forhold, vil de selvsagt gjerne fortsette å være sammen. Så sant de kvalifiserer seg for himmelen, og ikke helvete, vil de kunne være sammen. Det er feil å tro at de som har vært par på jorden, uunngåelig blir atskilt i himmelen. Det Jesus sa om at det ikke er noe ekteskap etter oppstandelsen (Matt 22,30), var et direkte svar på et spørsmål om en mann som var gift sju ganger. Swedenborg (1688 - 1772) sier at ekteskapelig kjærlighet i himmelen gir uvanlig stor glede og er full av en guddommelig livskraft, basert på det åndelige «ekteskapet» mellom Kristus og kirken (Ef 5,23-33). Akkurat som gifte par på jorden vil par i den åndelige verden ha anledning til å få sitt ekteskap velsignet og gå inn i Guds rike.
Man oppholder seg vanligvis fra tre til femti dager i den åndelige overgangsverden før man drar videre med sin veileder (guide).
Nykommere er overrasket over hvor skjønn den åndelige overgangsverden er. Den er full av blomster og fugler som synger. Omgivelsene i hele den åndelige verden unntatt helvete er utrolig skjønne. Jo høyere nivå man kommer til, jo skjønnere blir det. (Neste)
Man kommer til denne sfæren rett etter døden, veiledet av engler og dem som har vandret hen tidligere. Turen dit er som å bli løftet opp av en heis eller som å gå gjennom en port.
Top