Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 1. Guds motivasjon for å skape er kjærlighet
1.1. I arbeidet med å skape var det nødvendig å investere seg fullstendig
Side 1
Gud skapte ikke himmel og jord først og fremst for å opprettholde liv, men for å realisere kjærlighetsidealet. (188-196, 26.2.1989)
Vitenskapsmenn sier at universet ble dannet av energi, og at det har sin opprinnelse i energi. Men det er ikke tilfelle. Det blir ikke elektrisk strøm bare fordi det eksisterer potensiell energi. Elektrisitet blir produsert basert på bevegelse. Og før bevegelse må det være et pluss og et minus, dvs. et handlingssubjekt og et handlingsobjekt.
Bevegelse skjer ikke av seg selv. Derfor må det nødvendigvis være et handlingssubjekt og et handlingsobjekt.
For å oppsummere må det være pluss og minus for at det skal bli bevegelse. Basert på bevegelsen blir elektrisitet produsert. På samme måte blir også energi til når det er et forhold der noe skjer mellom et handlingssubjekt og et handlingsobjekt. Dermed ble ikke universet til fra energi, slik dagens vitenskapsmenn sier. Dessuten kommer bevegelse (handling, aktivitet) først, ikke energi. (111-126, 8.2.1981)
Hva kom først, kjærlighet eller liv? Kjærlighet kom først. Vi sier ikke at liv kom først bare fordi Jorden ble til fra livet i Gud. Vi sier at kjærlighet kom først. Selv om han skapte himmel og jord fra livet han hadde i seg selv, er kilden til liv og motivasjonen for liv kjærlighet. Grunnen til at liv ble til, er kjærlighet. Hvorfor skapte Gud himmel og jord? Selv om han er Det absolutte vesen, kan han ikke føle seg lykkelig alene. Selv om han kan ha vært lykkelig [før han skapte], kunne han ikke føle noen stimulans i en slik lykke. Derfor skapte han. Det absolutte vesen sier kanskje: «Jeg er Det absolutte vesen, kjærlighetens forbilde og livets ledestjerne.» Uansett hvor mye han sier det, kan han likevel ikke føle kjærlighetens stimulans så lenge han er helt alene. Da kan han heller ikke føle en stimulans fra alt liv som får ham til å føle at himmel og jord er en del av hans legeme. (38-152, 3.1.1971)