Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 2. Guds hensikt med å skape menneskene
2.1. Gud skapte menneskene som sine kjærlighetspartnere
Side 2
Hva er et menneske? Vi er vesener som er ment å respondere på Guds kjærlighet. Gud er det sentrale og initierende vesen med en tosidig pluss-minus-natur. For derfor å bli partnere som responderer på det sentrale og initierende vesen, trenger vi en form som består av en tosidig pluss-minus-natur. En slik form er ikke i strid med det sentrale og initierende vesens natur. Det er tvert imot en form som har alle nødvendige egenskaper for å passe til Guds natur, og som passer til kjernen i kjærlighet som hånd i hanske. Mennesket er et vesen skapt for relasjoner, men kan bare ha et harmonisk forhold til noe annet basert på kjærlighet.
Gud trenger ikke å skaffe seg kunnskap om et eller annet. Det er heller ikke noe annet han trenger, unntatt kjærlighet. Grunnen til at vi sier at menneskene er sentrum av vårt univers, er at verden ble skapt for å realisere kjærlighetsidealet. Uttrykket «Mennesket er hele skaperverkets overhode» har oppstått fordi menneskene, som representanter for kjærlighetens Gud, nyter privilegiet av å være de første til å kunne motta kjærlighet. For Gud er de i den sentrale posisjon for det. (132-244, 20.6.1984)
Hvorfor skapte Gud menneskene? Han skapte dem ikke bare for å se hvordan hans sønner og døtre levde. Han skapte dem for å uttrykke kjærlighet sammen med sine sønner og døtre. Samme hvor mye vi tenker på det, er dette eneste grunn. Det er fordi hensikten med å skape mennesket er kjærlighet. Liv ble skapt basert på Guds kjærlighet. Gud skapte ikke liv først for så å dyrke frem kjærlighet. Liv begynte med andre ord fordi kjærligheten begynte å spire i Guds hjerte. Ettersom liv har sin opprinnelse i kjærlighet, må også resultatene bestå av kjærlighet. Fordi begynnelsen var kjærlighet, må også sluttresultatet bli kjærlighet. Derfor blir vi mennesker ulykkelige når kjærligheten blir tatt fra oss. (57-21, 21.5.1972)
Hva er det Gud har behov for? Gud trenger ikke engang å skaffe seg liv. Hvorfor skulle han som er kilden til liv, trenge å skaffe seg liv? Hva har han da behov for? Han har behov for kjærlighet. Hvorfor trenger han kjærlighet? Det er fordi kjærlighet blir til i et forhold til noen. Hvis Gud ikke var en Gud som har behov for kjærlighet, ville han ikke kunne ha et forhold til den skapte verden og menneskets verden. Konklusjonen blir at Gud ikke kan ha et forhold til den eksisterende verden uten å bringe kjærlighet til den. Derfor bestemte han at kjærlighet skulle være normen. (121-100, 24.10.1982)