Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 3. Kjærlighetsidealet Gud ville realisere gjennom Adam og Eva
3.1. Adam ble skapt som en kropp for Gud, som er uten form
Side 2
Gud skapte menneskene for at de skulle få den samme foreldreposisjon som ham, og også for selv å skaffe seg kropp. Samme foreldreposisjon betyr både på det indre og ytre plan. Gud på det ytre plan skulle ha vært Adam og Eva. Gud selv er Gud på det indre plan. Den «kroppslige» Gud skulle ha vært Adam og Eva. Den «mentale» Gud er Gud uten form. En slik Gud er menneskehetens Forelder, den opprinnelige Forelder. Det er bare én slik Forelder, ikke mange. Fordi det bare er én, skapte Gud Adam og Eva til å være som en «tempelfilial» med den tosidige natur som det mannlige og det kvinnelige utgjør. Gud kunne ha gått inn i og bodd i en slik «tempelfilial». Adam og Eva kunne ha fungert på en ideell måte bare når Gud kom og slo seg ned i dem og virket der. Uten at Gud virket i dem, ville de ikke ha forstått Guds vilje. De ville ikke ha forstått noe som helst. (133-91, 10.7.1984)
Gud innehar farsposisjonen, foreldreposisjonen. Gud skapte menneskene til å være gudelignende skikkelser på jorden og etablerte seg selv som Gud i himmelen og den vertikale Gud. Dette var for at himmel og jord skulle kunne være i harmoni med hverandre og eksistere sammen i kjærlighet. Selv Gud er ensom når han er helt alene. (221-113, 23.10.1991)
Skaperen er den vertikale Far, som har vertikal sann kjærlighet som sitt sentrum. Hvis de ikke hadde falt, ville menneskets opprinnelige aner, Adam og Eva, ha blitt fullkomne foreldre, dvs. horisontale og fysiske Foreldre i en posisjon der de kunne bli fullstendig ett med Gud. Deres horisontale forhold ville ha dannet en perfekt 90-graders vinkel med Guds vertikale kjærlighet. Skaperen er hjertets (sinnets) Forelder, med sann kjærlighet som sitt sentrum. Adam og Eva skulle ha blitt de horisontale, «kroppslige» Foreldre.
Himmelens Forelder og jordens Foreldre skulle ha blitt ett med hverandre. På den måten skulle Gud og menneske ha blitt forent. Hadde det skjedd, og sønner og døtre var kommet til verden, da ville ingen av menneskene født her på jorden ha trengt religion. De ville uten videre ha gått rett til Guds rike. På grunn av syndefallet oppsto det all slags kompliserte problemer. Hvis ikke syndefallet hadde skjedd, ville det ikke ha oppstått en splittelse mellom vårt sinn og vår kropp. (210-139, 17.12.1990)