Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 3. Kjærlighetsidealet Gud ville realisere gjennom Adam og Eva
3.2. Ektepar blir Guds medskapere
Side 1
Når mann og kone blir ett med hverandre og får barn, får de en evigvarende natur. Når de således selv blir skapere og får barn, blir de i stand til å føle her på det jordiske plan Guds skapelsesglede. Av den grunn må din kone være som din sønn eller datter. Hun kombinerer posisjonene til sønn og datter og bror og søster. Derfor kan dere ikke skilles fra hverandre. Kjærlighet er ikke noe man gjør som man vil med. Bare når dere setter barn til verden etter å ha fulgt denne tradisjonen fullt ut, vil dere nå standarden som skulle ha eksistert, og som Gud ønsker, det opprinnelige skapelsesidealet. Det er derfor vi sier at familien er grunnlaget for himmelriket. (223-24, 7.11.1991)
Når et ektepar setter barn til verden og blir foreldre, begynner de å føle på en dyp måte hvor mye Gud gledet seg da han skapte menneskene. Å få barn skaper en situasjon der man ikke bare får dype opplevelser, men får arve selve kjernen i slike opplevelser. Basert på slike dype opplevelser blir vi i stand til fullt ut å arve Guds autoritet, han som er himmelens og jordens enestående sentrale og initierende vesen. Det er mors og fars ansvar å få barn og oppdra dem med omsorg helt til de får dem gift. Gud skulle ha oppdratt Adam og Eva og velsignet dem i ekteskap, men var ikke i stand til å gjøre det. Heller ikke Adam og Eva var i stand til å få barna de satte til verden, velsignet i ekteskap. Gud ble derfor dypt frustert og må bli befridd fra sin dype frustrasjon. Det er det fundamentale prinsippet i oppdragelse. Konklusjonen gir seg selv. (223-196, 10.11.1991)
Menneskene innehar posisjonen som horisontale foreldre. Adam og Eva var på samme tid både barn og søsken. De var også på samme tid både søsken og ektefeller. På grunn av deres evne til å sette barn til verden skulle de samtidig som de ble ektefeller, også få en posisjon lik den Gud har. Å få barn og elske dem tilsvarer å arve alt som Gud frydet seg over etter at han hadde skapt menneskene. (223-267, 12.11.1991)