Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 5. Guds plan med skaperverket
5.1. Hensikten med skaperverket
Side 3
Når vi begynner å se på prinsippene bak skapelsen av himmel og jord, ser vi at Gud ikke skapte de sentrale vesener først og så omgivelsene for dem. Før han skapte de sentrale vesener, skapte han omgivelser de kunne ha et forhold til. For å skape menneskene skapte han først jord (leire). [...] Det indre ble til basert på det ytre. Det er prinsippet himmel og jord ble skapt etter. Ting som en gang var til, har veket for større ting. Ting uten verdi har veket for ting med verdi. Dette er prinsippet Gud baserte skapelsen av himmel og jord på. Da han skapte menneskene, skapte han først kroppen og så ånden. (152-318, 18.8.1963)
Da Gud så skaperverket han hadde skapt i løpet av seks «dager», strålte han av stolthet. Han følte en uendelig stor glede da han betraktet alt han hadde skapt. Igjen og igjen sa Gud med et virkelig lykkelig hjerte: «Det er godt; det er godt!» Hvem snakket han da til? Han snakket til skaperverket. Vi må forstå at han snakket til skaperverket med en slik brennende glød. (5-238, 8.2.1959)
Da Gud skapte verden, var det glede der. Etter at han hadde skapt verden, sa han at den var god å se på. Han følte glede. Hva er glede? Det er hva du føler når du når et bestemt mål. Gud følte glede over sitt skaperverk fordi hensikten han hadde med det, var innebygd i skaperverket.
Hva slags verden er da en gjenoppreist verden? Sagt på en enkel måte er det en verden der menneskene har solide og hjertelige forhold til hverandre. Basert på slike relasjoner kan de prise Gud når de ser hver enkelt av naturens mange skapninger. Her ligger individets verdi sett fra Guds synspunkt. Derfor er historier som den om St Frans av Assisi som i sin tid snakket til dyr og fugler, ikke oppspinn. Slike historier høres ut til å handle om drømmer, men beskriver fakta. (9-166, 8.5.1960)
Selv om kjærligheten eksisterer selv når du er alene, kan den ikke virke før du har en partner. Det gjelder også for Gud. Det er kjærlighet Gud liker best, men kjærlighet kan ikke bli virkelighet så lenge Gud er alene. Når man er alene, kan man føle verken kjærlighetens glede eller stimulans. Av den grunn skapte Gud universet som noe han kunne dele sin kjærlighet og glede med. Etter at han hadde skapt universet, skapte han Adam og Eva som dets overhoder. (143-81, 16.3.1986)