Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong3. kapittel – Guds historiske gjenoppreisningsarbeid og hvordan menneskets syn på Gud har forandret seg
Seksjon 2. Gud Jehovas sanne karakter
2.1. Gud Jehovas egenskaper
Side 1
Dere må vite at grunnen til at Moses presenterte Gud som maktens Gud, en Gud som kunne utrette ting, og dommens Gud i stedet for kjærlighetens Gud, var å gi loven til israelsfolket og gjennom den oppdra sitt folk. Det var for å realisere Guds gjenoppreisningsplan, som gikk ut på å få israelsfolket til Kanaan-landet, et land som fløt med melk og honning. (35-276, 25.10.1970)
Kanaan, et land som fløt med melk og honning, var et sted som bare de kunne komme til som var blitt «gjenfødt» og hadde mottatt de ti bud og lovene og bært paktens ark gjennom ørkenen. Gud ga sitt Ord til israelittene som forlot Egypt for å kunne gjenskape dem som Guds folk, men da de ikke handlet i samsvar med hans Ord, åpenbarte han seg til dem som en fryktinngytende Gud som tuktet og straffet dem.
I Det gamle testamentes tidsalder frem til Messias sto frem, fungerte Satan som konge. Det var en tid da djevelen satt med makten. Gud Jehova viste seg derfor for Moses som en fryktinngytende, hevngjerrig og sjalu Gud. I henhold til sine lover tuktet han dem som var blitt syndens tjenere. Nådeløst straffet han dem som gikk imot hans forskrifter. Slik artet Det gamle testamentes tidsalder seg.
Hvis vi ser på Det gamle testamentes Gud Jehovas egenskaper, var han fryktelig sjalu hvis noen dyrket andre guder. Han var en grusom Gud som ga israelittene ordre om å utrydde alle som tilhørte de sju folkeslagene i Kanaan. Han var en nådeløs Gud som rett foran øynene på de andre isralittene slaktet ned dem som hadde brutt forskriftene og loven.
Kunne kjærlighetens Gud, som skapte universet, ha et gemytt preget av en slik sjalusi, en slik hevngjerrighet og en slik grusomhet, og som fikk ham til å sørge for at de sju folkeslagene i Kanaan ble nådeløst utryddet? Det kunne virke slik fordi Det gamle testamentes tidsalder var en tid da engler som sendebud tok på seg Guds rolle. Et paragrafrytteri fullt av en hevngjerrighet som ber en om å bøte «liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, sår for sår og skramme for skramme», kan umulig være noe som kjennetegner Guds, Skaperens, natur. Gud er en Gud som står for kjærlighet og tilgivelse. (fortsettes neste side)