Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong3. kapittel – Guds historiske gjenoppreisningsarbeid og hvordan menneskets syn på Gud har forandret seg
Seksjon 3. Jesu syn på Gud var basert på foreldre-barn-forholdet
3.1. Det nye testamentes tidsalder er adoptivbarnas tidsalder
Side 1
Da Jakob seiret og fikk navnet Israel, seiret han ikke som Guds sønn, men som Guds tjener. Siden da er vi mennesker blitt gjenoppreist fra posisjonen til en tjeners tjenere til tjenerposisjonen og i Det nye testamentes tidsalder fra tjenerposisjonen til å bli adoptivbarn. I Rom 8,23 leser vi: «Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.» De ventet lengselsfullt på å bli adoptivbarn, som kunne kalle Gud «Abba, Far». Uansett hvor hengivne de var, og uansett hvor sterk tro de hadde, var alle troende i Det nye testamentes tidsalder Guds adoptivbarn, selv om de var prester, forstandere eller hadde doktorgrader. Jeg sier det rett ut til dere: De ville gjerne bli adoptivbarn. Adoptivbarn tilhører nemlig en forskjellig arvelinje. (154-257, 3.10.1964)
Hvilket stadium kom Jesus opp på? Etter at menneskene falt her på jorden, hadde ikke lenger menneskeheten Forfedre. Derfor kunne jødefolket da Jesus inntok forfedreposisjonen, få podekvist og bli rettferdiggjort som Guds adoptivbarn, som kunne få arverett. Derfor står det i det åttende kapittel i Romerbrevet: «Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.» Det står også: «Dere har ikke fått den ånd som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått den Ånd barna har, den som gjør at vi roper: 'Abba, Far!'». De kunne bare bli adoptivbarn. Kristne i dag er adoptivbarn. Adoptivbarn tilhører en forskjellig arvelinje. (154-337, 5.10.1964)
En adoptivsønn er forskjellig fra en ektefødt sønn. Når den ektefødte sønnen kommer, må adoptivsønnen være i stand til å gi, uten å nøle, alt han eier, til den ektefødte sønnen, når som helst på døgnet det enn måtte være. Eiendelene tilhører ikke adoptivsønnen. Av den grunn må han, selv om han har posisjonen til en adoptivsønn eller ble utvalgt til å bli det, ikke si: «Hvorfor ble den forbaskede fyren født?» når den ektefødte sønnen kommer til verden. Det er slik Satans natur er. Da Gud skapte Adam, skulle erkeengelen ha frydet seg over å se ham. Da går det ikke an å si: «Hvorfor ble han født?» Adoptivsønnen må forstå det. Adoptivsønnen må beskytte sønnen. Når den ektefødte sønnen er i morslivet, må ikke adoptivsønnen si: «Jøss, det er best om han ikke blir født.» (49-135, 9.10.1971)