Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 2. Guds sjokk og sorg da han mistet sin sønn og datter
2.2. Guds miserable situasjon opp gjennom historien
Side 3
Selv om menneskene har syndet, sier ikke Gud rett og slett: «Din kjeltring! Hvorfor syndet du?» Han forstår godt situasjonen til dem som synder. Han tenker ikke på sin egen situasjon, men har medfølelse med oss mennesker. I deres sorg kommer han for å finne dem som sørger. I deres lidelse kommer han for å finne dem som lider. I deres oppbrakthet over å ha blitt urettferdig behandlet kommer Gud til dem som befinner seg i en slik situasjon.
I hvilken grad er dere bekymret over Guds situasjon? På denne måten kommer Gud inn i vår livssituasjon for å finne oss. Han kommer dessuten med et hjerte som sier: «Selv om dere sviktet meg, har jeg lett etter dere i «6 000 år» med en fars hjerte.» (9-231, 29.5.1960)
Hva står Enhetskirken for? Den lærer oss om Guds hjerte og vil befri Gud. De etablerte kirker sier at vi er kjetterske fordi vi sier slike ting. Hvis sønnen til et lands eminente president døde, ville presidenten beholde sin verdighet og si: «Selv om min sønn er død, kan jeg som president ikke felle tårer»? Det ville være forståelig om han dro til et ensomt sted og gråt bittert over sin sønn for så å komme tilbake rolig og fattet, men hvis han ikke gråt over sin sønn i det hele tatt, ville ånden til den døde sønnen si: «Min far var ikke egentlig min far.» Hvis sønnens ånd var aktiv, ville han da hjelpe sin far eller gå imot ham? Uansett hva dere blir, om det så er president av hele verden, går det ikke an å la være å gråte når deres sønn dør. (196-18, 24.12.1989)
Hvor miserabelt er ikke Guds hjerte i virkeligheten når han ser sine barn miste den eksklusive verdi de opprinnelig ble skapt for å ha, og i stedet bli falne kryp med et liv uten verdi, der de må kjempe for å holde hodet over vannet? Hvor sjokkert er han ikke over å se «skurkebarna», som opprinnelig skulle ha vært Guds egne ektefødte barn basert på hans kjærlighet, hans liv og hans arvelinje og med himmelrikets herlighet, late som om de er vinnere, men kjempe for å holde hodet over vannet i en livsfornektende situasjon der de stønner og klager i lidelse og fortvilelse? Ingen har visst at Gud var så trist. Derfor strigråt jeg i mange dager og uker da jeg begynte å forstå ham. Dere må forstå at Enhetskirken begynte under slike dyptgripende omstendigheter. (211-207, 30.12.1990)
Ingen har visst hvor stor smerte Gud har følt i sitt hjerte. Basert på det som kommer til uttrykk i historien, det jeg nå har vist dere her, og det som er blitt klargjort gjennom denne dyptgripende oppgaven, kan dere forstå. Uten dette ville dere aldri ha forstått. For en vidunderlig kjensgjerning dette er! Selv Jesus visste ikke alt dette, og selv om han hadde gjort det, kunne han ikke snakke om det han bar på i sitt hjerte.
Ingen av de religiøse ledere har hatt en slik forståelse av universets «uforståelige» mysterier. Nå, for første gang i historien, idet jeg er stått frem på den globale arena, har vi fått løsningen på universets mysterier. (215-171, 17.2.1991)