Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 4. Grunnen til at Gud ikke kan straffe Satan
4.2. Gud overholder lovene
Side 2
Gud kan ikke realisere sitt opprinnelige skapelsesideal uten å elske djevelens barn mer enn sine egne kjære sønner og døtre. Djevelen sier til Gud: «Fordi jeg har falt, er jeg blitt slik jeg er. Min slekt er et forræderi mot deg. Likevel må vel du, Gud, bare fortsette å følge veien basert på dine lover?» Det er akkurat derfor Gud er fanget. (208-291, 20.11.1990)
Satan kommer med falske anklager mot Gud og fortsetter å plage ham idet han sier: «Du er det evige og udødelige handlingssubjekt. Jeg vet at du har overoppsynet med skapelsen av himmelen og jorden. Ettersom du er et levende uttrykk for sannheten, kjærligheten og prinsippene, kan du, på samme måte som dine lover og prinsipper, ikke forandre deg. Av den grunn må du vel praktisere prinsippene som du opprettet, selv om jeg har falt? Derfor kan du ikke, som et vesen som følger prinsipper, bringe dine sønner og døtre til en verden som er slik verden opprinnelig skulle ha vært, uten å elske den falne engelen. Ifølge planene du la for erkeenglene før syndefallet, kan ikke dine barn gå inn i himmelriket uten at du, og selv de, elsker meg. Derfor må du, selv om jeg falt, følge det prinsippet. Dermed må du elske meg. Hvis ikke, kan du ikke bli en sann Gud, og dine sønner og døtre kan heller ikke bli dine sanne barn.» (129-215, 5.11.1983)
Djevelen sier til Gud: «Gud! Jeg er djevlenes leder, som forandrer på seg. Jeg er forfaren som vet hvordan jeg kan forandre meg. Men er ikke du himmelens og jordens store overhode, et levende uttrykk for sannheten og den uforanderlige helt? Er ikke du kjærlighetsvesenet som er et levende uttrykk for livets uforanderlige prinsipper? Jeg falt og ble en skurk, men du er ansvarlig for å praktisere den opprinnelige ideelle standard som du har satt. Jeg kan fritt gå inn og ut gjennom dørene til den ideelle verden der din plan er realisert. Jeg kan fritt gå inn og ut, men fordi jeg ikke kan leve der, kan jeg ikke bli værende.» Det er Satans påstand. Da svarer Gud: «Du har rett.» (191-244, 25.6.1989)