Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 5. La oss befri Gud
5.2. Befrielsen av Gud må utføres av oss mennesker
Side 5
Ettersom det var vanskelig da vi begynte, akter vi å gå fremover mot det endelige målet gjennom vansker. Jeg har bestemt meg for at folk skal trekke slutningen at dr. Moons navn er ensbetydende med lidelse. Jeg trenger ikke penger eller ære. Bare når vi befrir Gud, menneskeheten og til og med Satan, har vi håp om å gjenopprette det nye «hjemlandet» og på den måten skape en evig base for fred og kjærlighet.
Med en slik forståelse må dere virkelig kjempe for å følge denne veien, selv om dere glemmer å spise frokost, lunsj og middag og ikke husker om det er dag eller natt. Dere må fortsette ufortrødent videre uansett hvor bratte «fjellene» er som blokkerer veien. Et av Guds prinsipper går ut på at jo lenger dere lever et slikt liv, desto mer vil Guds ideelle kjærlighet være med dere, deres familie, deres slektninger og deres land. Jeg ber dere forstå dette og leve slik. (174-53, 23.2.1988)
Å være noe stort er ikke det samme som å ha et enestående ansikt eller en imponerende kropp, men heller at en tenker stort. Å være noe stort vil si å ha et sinn som sier: «Selv Gud kan ikke annet enn å bli beveget av meg og følge meg. Jeg insisterer på at jeg ved hjelp av kjærlighet skal befri Gud, som ikke kunne realisere hensikten med kjærlighet.» Basert på logiske argumenter sier vi at Gud, som er dypt frustrert over å ikke ha realisert målet med kjærlighet, i dag blir befridd basert på sitt møte med dr. Moon. Det er ikke innbilning. Jeg hevder dette basert på faktiske resultater som kan tilskrives en systematisk teori og vitenskapelige data. (165-185, 20.5.1987)
Det gjelder å befri Gud. Når det er gjort, er hele jobben gjort, ikke sant? Gud kommer til å bli fri til å gjøre alt han vil. Tiden kommer da den allvitende og allmektige Gud blir i stand til å utøve all sin autoritet og all sin makt. Derfor må dere forstå at et rike med en fullkommen fred garantert kommer til å bli virkelighet. Bare når det skjer, skal vi si: «Amen!» (221-25, 20.10.1991)