Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 6. Guds frigjøring og veien en sønn/datter går som tjener ham hengivent med kjærlighet og respekt
6.1. Gjenoppreisningsveien vår Sanne far har gått
Side 2
Jeg bærer på en byrde som ville ha gjort de fleste bitre. Hvordan kan jeg da ta en hvil? Jeg lever et travelt liv ettersom jeg må gå denne veien for å rydde opp i alt som har skjedd opp gjennom en tusener av år lang historie. I førti år av mitt liv har jeg vært mannfolk nok til ikke å flykte fra en vei full av tårer. Det er akkurat slik nå også. Den nordlige delen av Korea skulle ha ønsket velkommen den nye hagen fylt med Guds kjærlighet, der unge menn og kvinner som priste Gud, kunne begynne å utvikle seg. […] Men da Gud så hvordan de ble påvirket negativt av dem som gjorde opprør mot Gud, måtte han vende ansiktet sitt bort. Vi må sørge for at han kan vende det tilbake igjen.
Ettersom jeg gikk inn i Nord-Korea i tjeneste for Gud og i besittelse av ideologien som gjenoppretter ting til sin normale tilstand, burde den kommunistiske verden takke meg. Den demokratiske verden burde være meg spesielt takknemlig. La oss gå fremover dit! (173-116, 7.2.1988)
I Seodaemun-fengselet var det en kvinne som var flink til å misjonere. Hun hadde holdt ut en stund i Enhetskirken, men dro sin vei da ting ikke gikk slik hun hadde tenkt seg. Hun sa til meg: «Neimen, nå har du jammen gjort det bra! Ville noe slikt ha skjedd med Guds sønn?» Jeg svarte: «Jada, jeg er ikke ekte mannfolk hvis jeg faller fra i fengsel. Jeg skal ta sjumilsskritt fremover mot en befridd verden.» Jeg kommer aldri til å glemme ansiktsuttrykket hennes. Jeg hørte at hun nylig døde under triste omstendigheter, og jeg følte medlidenhet med henne. Det er slik jeg lever.
Jeg vet utmerket godt hvordan Sør-Koreas fem presidenter har behandlet meg. Jeg lar det imidlertid ikke komme til uttrykk. Jeg ønsker ikke å ta hevn. De forsto ikke. Jeg må treffe dem en gang og veilede dem. Etter at jeg har sagt det jeg trenger å si, må jeg rydde alle problemer av veien. (204-118, 1.7.1990)
Hvilken posisjon hadde jeg da jeg kom til verden? Jeg befant meg i en posisjon der jeg måtte godtgjøre og løse problemet som fjellet av frustrasjon representerer som har bygd seg opp i Guds hjerte fordi han ikke fikk oppleve sønner og døtre som kunne uttrykke en fullkommen kjærlighet, eller søsken som kunne vise en slik kjærlighet, eller ektepar eller foreldre som var i stand til det. Derfor måtte jeg uttrykke en slik fullkommen kjærlighet som en sønn, som en bror, som en ektemann og som en far. (234-140, 10.8.1992)