Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 6. Guds frigjøring og veien en sønn/datter går som tjener ham hengivent med kjærlighet og respekt
6.2. Hele ens liv viet til å befri Gud
Side 1
Hvor rasende blir jeg ikke hvis jeg føler meg dypt krenket? Opp gjennom historien har ingen følt seg så oppbrakt som meg. Ingen blir overveldet av tårer slik jeg blir. Det er ingen som gråter bittert slik jeg gjør. Jeg føler Guds hjerte komme strømmende fra min sjel idet jeg i tårer omfavner den tusener av år lange historien som har utspunnet seg her på jorden, og bærer på sorgen over det som gikk tapt. Kan dere ignorere et slikt grunnlag, sitte der, spise godt og leve det gode liv? Ikke engang hunder ville ta en eneste smakebit av liket til en slik usling. (180-50, 20.8.1988)
Uten at en godmodig mann rolig og fattet går over det vanskelige fjellet med godtgjørelse, og gjør det mens han hele tiden står til tjeneste for Gud og trøster ham, kommer ikke et himmelrike med fred til å bli til her på jorden. Han som representerer sine medmennesker på den måten og tar på seg en slik offentlig oppgave, blir ensom. Si at noen står opp og sier: «Dr. Moon har utrettet det og det […]!» Da har jeg mest lyst til å gråte høyt. Selv om jeg er en sytti år gammel mann, og alle mine tårer burde ha vært tørket opp, bærer jeg på en ensomhet som ikke gjør det mulig å holde tilbake sorgens tåreflom. Dere må aldri glemme at dere har en slik Far. (183-86, 29.10.1988)
Tenk hvor lang tid jeg har tilbrakt i fengsel, til sammen mer enn fem år. Forestill dere hvordan vanndråper som drypper fra takskjegget, etter hvert vil lage et hull i en kampestein. Ingen av dere forstår hvor bittert jeg gråt mens jeg betraktet vanndråpene og tenkte hvor inderlig jeg ønsket at tårene fra min kjærlighet kunne bore et hull gjennom steinen som hadde dannet seg i Guds hjerte på grunn av all hans kompliserte dype frustrasjon! Mens jeg så på en rennende bekk, tenkte jeg hvor flott det ville være hvis bekken kunne ha vært krystallklart vann, som Gud kunne bruke til å ta seg et bad i! Hvor vidunderlig ville det ikke ha vært hvis jeg var en sønn som kunne ha forberedt et slikt hjem eller hvilested for Gud! Uten å oppleve en så dyp hjertets verden har dere ikke noe med Gud å gjøre. (185-45, 1.1.1989)