Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 6. Guds frigjøring og veien en sønn/datter går som tjener ham hengivent med kjærlighet og respekt
6.2. Hele ens liv viet til å befri Gud
Side 6
Frem til vi treffes igjen, må dere tenke på meg dag og natt. Tenk på meg når dere blir sultne. Selv om dere ikke spiser, gjør samme arbeid som jeg gjør for å realisere Guds vilje. Når dere blir søvnige, stå likevel på for å gjøre Guds vilje og tenk på meg som ikke sover særlig mye. Dere må tenke på deres læremester, som må tåle litt av hvert på sin vei fremover uten å rettferdiggjøre seg selv når han blir baktalt. Ha enda mer kampånd og tørst etter morgendagens seier. Ha holdningen at du skal gå fremover og selv oppnå konkrete resultater for å få se dine fiender overgi seg helt naturlig til deg. Bare gjennom en slik innsats kan dere og dette folket finne livets vei. (82-48, 30.12.1975)
En gang fikk jeg melding om at et medlem var blitt dømt til døden. Hvordan kunne jeg, grunnleggeren av Enhetskirken, ikke få en søvnløs og tårefylt natt etter å ha hørt om det? Stakkars ham! Hvis han ikke var blitt kjent med meg, ville det helt sikkert ikke ha skjedd. Idet han tok sine siste skritt og så østover mot Korea, foldet han sine hender i bønn og sa: «Jeg drar nå.» Han ønsket meg et langt liv. Forstår dere hvordan jeg følte i mitt hjerte idet jeg var ute av stand til å få tak i og redde en som fulgte sin læremester over landegrensene, selv om han aldri selv hadde truffet ham? Jeg forstår Guds hjerte, som er fullt av medlidenhet med dem som blir holdt fanget, går gjennom lidelse og har det fryktelig vondt i Satans verden. Likevel måtte jeg dag og natt drive slike medlemmer til å stå på videre. (201-152, 30.3.1990)
Selv i mine drømmer hadde jeg aldri i sinne å bli grunnlegger av Enhetskirken. Selv nå tenker jeg slik. Jeg ser ikke på meg selv som grunnleggeren av en religion. Jeg er et helt vanlig menneske. Også i dag har jeg ikke tatt dress og slips på meg. Jeg føler meg bare komfortabel i enklere klær. Hvorfor det? Fordi jeg vet at selv nå lengter medlemmer av Enhetskirken over hele verden etter meg. De er ute i all slags vær, selv om klærne deres blir våte i regnet. Likevel ønsker de meg et langt liv og bukker til meg for å vise meg ærbødighet. Jeg kan ikke misbruke posisjonen jeg har, der folk ber at jeg må bli velsignet.
Derfor kan jeg ikke sove så snart jeg åpner øynene. Jeg lever livet til en grunnlegger av en religion, men som om jeg var en synder. Derfor kan ikke medlemmene av Enhetskirken ignorere meg. (197-162, 13.1.1990)