Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong6. kapittel – Sanne foreldre og oss
Seksjon 2. Verdien av å arbeide sammen med De sanne foreldre mens de lever her på jorden
Side 1
I vår verden kan det ikke være to sett med Sanne foreldre. I Nord-Korea kaller de Kim Il-sung «Far», og i Enhetskirken kaller dere meg «Far». Men han dere kaller «Far» i Enhetskirken, og han som blir kalt «Far» i Nord-Korea, er kvalitativt forskjellige fra hverandre. De to er i konfrontasjon med hverandre. Begge sier de er Far. Også Gud og Satan slåss med hverandre. Begge gjør krav på å være denne verdens Far.
Hvem må offisielt felle dom i dette spørsmålet? Menneskene må gjøre det. Folk må velge sine «Foreldre» og si: «Våre Foreldre må være mennesker som er slik og slik.» Folk må ta avgjørelsen og si: «Dette er grunnen til at falne foreldre er onde. Dette er grunnen til at gode foreldre virkelig er gode. Ettersom det er Gud, og ikke Satan, som hele tiden har vært på jakt etter gode foreldre, er Gud de gode foreldres Far.» Hvor blir derfor alt dette avgjort? Det er punktet der vi møter De sanne foreldre.
Det kan ikke være to sett med Foreldre. Dukker foreldre som har dødd, opp igjen etter tusen år? At menneskehetens Foreldre dukker opp den ene gangen, er historiens håp, nasjonenes håp, et ideologisk håp og forsynets håp. Derfor er tiden når Foreldrene dukker opp, en tid vi aldri har sett eller kommer til å se maken til. Det er det historiske høydepunkt, som bare inntreffer én gang i historien. Hvor begrenset er en slik begivenhet egentlig? I forhold til den evige verden tilsvarer et menneskeliv tiden det tar å puste én gang. (fortsettes neste side)