Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Hva er sann kjærlighet?
Seksjon 2. Kjærlighet er å gi og gi uten at det tar slutt
Side 1
Kjærlighet er å investere seg selv hundre prosent. Da Gud skapte himmel og jord, investerte han seg 100 % på grunn av sin kjærlighet. Derfor begynner sann kjærlighet fra punktet der vi lever for andre. (189-202, 6.4.1989)
Gud er ikke en diktator. Gud har investert seg for oss mennesker. Guds forhold til oss mennesker dreier seg om å eksistere for andre. Derfor ønsker vi å være med ham i all evighet. Å leve for andre er en naturlov. Derfor må vi eksistere for andre for å kunne opprettholde vår egen livssituasjon i den eksisterende naturlovenes verden. Bare ved å leve for andre kan Østen og Vesten knyttes sammen; bare ved å leve for andre kan fortiden og nåtiden knyttes sammen. (187-89, 6.1.1989)
Å gi og gi for andre tilsvarer situasjonen der Gud trettet seg selv helt ut da han skapte. Ved å investere seg selv skaper man et nytt jeg. Derfor tilsvarer det situasjonen da Gud investerte seg selv da han skapte. Guds historiske gjenskapelsesarbeid er en gjenoppreisningsprosess basert på godtgjørelse. Godtgjørelse er blitt opprettet opp gjennom hele gjenskapelseshistorien. Av den grunn kan gjenskapelse bare finne sted når en investerer seg selv. (82-239, 31.1.1976)
Formelen for evig liv dreier seg om å investere seg igjen og igjen. Lever vi for andre, mislykkes vi ikke. Fra å gjøre små ting for andre går du over til å gjøre store ting. Hvor leder så det hen? Alt kommer tilbake til deg. (204-106, 1.7.1990)
Selv etter at vi har gitt kjærlighet, føler vi oss ikke tilfreds. Selv når du gir, ønsker du å gi mer. Hvis du ikke er i stand til det, føler du deg beskjemt. Kjærligheten tilhører deg i den grad du skammer deg over å ikke ha gitt nok. Jo mer kjærlighet vi gir, jo større blir vår kjærlighet. Fungerer det slik, blir alt etter hvor mye vi gir, kraften som blir produsert, større enn kraften som blir investert. Derfor mislykkes du ikke og vil alltid lykkes. Uten kjærlighet er det umulig å lykkes. (38-326, 8.1.1971)