Cheon Seong Gyeong1. kapittel – Hva er sann kjærlighet?
Seksjon 5. Vi blir fullkomne basert på kjærlighet
Side 3
Tenk dere en situasjon ute på landsbygda der en fattig mann plukker ugress og dyrker jorden. Men hvis han begynner å føle en brennende kjærlighet, som fyller hans sinn og kropp og får ham til å sveve høyt, kommer han til å oppleve en uovertruffen glede ved at de fem åndelige sanser og fem fysiske sanser virker fullstendig i harmoni med hverandre.
På samme måte, hvis dere er i besittelse av noe som får Guds kjærlighet til å være til stede i dere og slå seg ned hos dere, vil dere begynne å bevege dere i takt med Gud. Akkurat slik pendelen på en gammel veggklokke svinger frem og tilbake, vil ditt hjerte slå hver gang Guds hjerte slår. Når du først begynner å bevege deg, vil du fortsette å gjøre det igjen og igjen, uten stopp. Jo mer du beveger deg, jo mer kraft får du.
Sentrifugalkraften virker slik at du må uttrykke din kjærlighet i stadig større sirkler, til din familie, ditt samfunn, din nasjon og hele verden. (Velsignede familier - 376)
Hvem tror dere kjærligheten kommer fra som viser en raus forståelse for og tilgir alt? Kjærlighet begynner ikke fra mennesket, men fra Gud, som tok initiativet til kjærlighet. Gud skapte menneskene basert på kjærlighet. Derfor ønsker han å få kjærlighet fra dem. Kjærligheten begynner å bli fullkommen når Gud responderer på kjærligheten han får fra oss mennesker. (Velsignede familier - 380)
Kjærlighet er absolutt. Selv Gud, som har absolutt kunnskap, absolutte evner og absolutt autoritet, underkaster seg helt og fullt absolutt kjærlighet. (206-24, 3.10.1990)
Sann kjærlighet må begynne fra et bestemt punkt og sirkulere rundt til og nå hver eneste en av de 360 gradene av sirkelen rundt dette punktet. Bare da er det sann kjærlighet. Det kan ikke bli sann kjærlighet før det punktet nås. (178-309, 14.6.1988)
Hensikten med livet er å erobre Guds kjærlighet. Greier man ikke det, har man ikke oppnådd mye uansett hvor mange av ens ønsker er gått i oppfyllelse. Samme hvor lykkelig man er, kan ens lykke da ikke bli en evig lykke. (38-326, 8.1.1971)