Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 2. Sanne foreldres kjærlighet
2.2. Sanne foreldre lar menneskeheten bli født basert på sann kjærlighet
Side 3
Å være Sanne foreldre og Sanne foreldres sønner og døtre er et evig og uforanderlig kall, som det er vår skjebne å ha. Ingen kan forlate en slik oppgave. Vi må gå denne veien i tusener, ja titusener av år. Det er ikke to veier vi må gå, bare én vei. Det finnes ingen annen oppskrift. Det finnes ingen hemmelig oppskrift. Vi må gå denne veien. (203-192, 24.6.1990)
De sanne foreldre inviterer mennesker fra hele verden og sørger som Foreldre for at de blir gift. Det gjør de ikke bare på tvers av rasemessige skillelinjer, men har til og med fått gode mennesker til å gifte seg med onde.
Sanne foreldre nekter å anerkjenne det ondes kjærlighet, liv og arvelinje. Likevel ekskluderer de ikke og blir kvitt «Kain», som drepte «Abel», men velsigner «Kain» på lik linje med «Abel». På samme måte som når tidevannet som strømmer ut, og tidevannet som strømmer inn, møtes og skaper balanse, blir man ved å velsigne gode og onde mennesker med hverandre fullstendig kvitt Satan ved vendepunktet i kampen mellom det gode og det onde, der Guds enorme frelsesarbeid eller gjenoppreisningsarbeid basert på godtgjørelse blir avsluttet.
I Edens hage gikk syndefallet ut på at man ble gift på helt feil måte. Derfor blir det nå gjort godt igjen ved at Sanne foreldre får mennesker gift på riktig måte. De sanne foreldre gjør godt igjen synden de falske foreldrene har begått. Dermed avskaffer de helvete. Det finner sted så store begivenheter at flere titalls milliarder, ja flere hundre milliarder forfedre i den åndelige verden blir velsignet i ekteskap. Gjennom familiegrunnlaget basert på sann kjærlighet som etterkommerne her på jorden har lagt, kommer forfedrene i den åndelige verden og etterkommerne på jorden til å bli ett med hverandre vertikalt. Fra grunnlaget som slike familier representerer, begynner i tillegg Østen og Vesten å bli knyttet til hverandre. (300-224, 14.3.1999)