Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.2. Naturen er en lærebok som lærer oss om kjærlighetsidealet
Side 1
Vi mennesker iakttar naturen og lærer fra den idet vi vokser opp. Vi lærer og sier: «Det er slik insektverden er!» Når du er stille og lytter en høstnatt med måneskinn og stjerner på himmelen, er lyden fra insektene som et orkester. Hvorfor lager de slike lyder? De synger om sitt ideal idet de søker en partner. De kommer med ømme kjærlighetslyder. Fugler og alle andre dyr kommer med sine triste og glade lyder i samsvar med den samme fellesnevner for kjærlighet. De befinner seg på et lavt plan og langt fra aksen, men beveger seg likevel rundt aksen i perfekt balanse. Det er slik alt som eksisterer, er skapt. (137-59, 18.12.1985)
Det er tre slags fuglesang. Den første typen er sang som signaliserer at fuglen er sulten. Den andre typen synger fugler på grunn av kjærlighet til sin make. Den tredje typen sang hører vi når det er fare på ferde. Disse variantene er helt forskjellige. Vi vanlige mennesker vet ikke dette, men i sin egen verden vet fuglene. Når de synger fordi de er sultne, forstår de andre fuglene det med en gang. Men hva dreier hverdagslivet deres seg om? Det er bare å spise, så er det slutt på sulten. De befinner seg ikke i farlige situasjoner hver dag heller. Mesteparten av syngingen er toveiskommunikasjon i gi-og-ta-forholdet til maken. (137-211, 3.1.1986)
Mennesket ble skapt som et par. I par er det en initierende og en responderende part. Også de skapte ting, som eksisterer for oss mennesker, skaper harmoni i samsvar med kjærlighetens prinsipper. På grunn av menneskets kjærlighet realiserer de skapte ting hensikten med og idealet for sin eksistens.
For oss mennesker representerer skaperverket en lærebok i kjærlighet og et «museum» som ubegrenset viser oss essensen av kjærlighet. Spesielt gjaldt dette for Adam og Eva da de var i ferd med å vokse opp. (135-10, 20.8.1985)