Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.2. Naturen er en lærebok som lærer oss om kjærlighetsidealet
Side 3
Etter hvert som de ble voksne, skulle Adam og Eva ha begynt å forstå og sagt: «Å, det er sånn man elsker». Gud hadde lagt skaperverket foran dem som noe som kunne lære dem hvordan de skulle realisere idealet for menneskets kjærlighet på en fullkommen måte. De skulle ha lært mer etter hvert. Litt etter litt ville følelsene de hadde for hverandre, forandre seg. De ville si: «Aha, før levde vi sammen som søsken, som en eldre bror og hans yngre søster, men nå ser det ut til at […]» De ville lære og utbryte: «Aha, det er slik det skal være.» De ville gå rett frem langs parallelle linjer, og så krasje rett inn i hverandre og si: «Du og jeg må bare treffes, selv med livet som innsats. Vi kan ikke gå noe annet sted.» (137-59, 18.12.1985)
Kjærlighet ligner på en nerve. Drar vi i ett hårstrå, drar vi i hele kroppen. På samme måte «drar» vi i hele universet ved å hale og dra i kjærlighet. Bare når kjærligheten fungerer, vil hele universet fungere harmonisk. Når det derfor er kjærlighet, begynner vi å danse. Hvorfor oppsto det dans? Det var på grunn av kjærlighet. Også sang ble til på grunn av kjærlighet. Det samme gjelder latter. Begynner vi å utelate kjærligheten, kommer alt til å bli frossent. (89-90, 4.10.1976)