Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.2. Naturen er en lærebok som lærer oss om kjærlighetsidealet
Side 9
Dere må vite hvordan dere må elske naturen og vise kjærlighet for deres medmennesker. Dere må vite at de som verken kan elske sine medmennesker eller naturen, heller ikke er i stand til å elske Gud. Fordi de skapte ting er symbolske uttrykk for Gud og menneskene substansielle uttrykk, vil de som vet å vise kjærlighet for skaperverket og sine medmennesker, også elske Gud. (70-181, 9.2.1974)
Dere må alltid elske naturen. Dere må elske naturen og deres medmennesker. Dere må elske mennesker med alle fem hudfarger. Ville Gud si at han bare liker hvite mennesker? Likte Gud bare hvitt, da måtte alle bare ha på seg hvite klær. Alle hvite mennesker ville måtte ha på seg bare hvite klær og kaste alle klær med andre farger. Hvorfor da ha på seg sorte klær eller klær med andre farger? Det ville ha vært en inkonsekvens. (133-28, 1.7.1984)
Vi må føle at alle vesener Gud skapte, er der for å motta vår kjærlighet. Vi må bli mennesker som kan elske og bli elsket av selv de minste organismer, og selvsagt våre medmennesker og alt det synlige, og også det usynlige i den åndelige verden. Når en fugl kvitrer om morgenen, behøver du ikke si: «Du, din plagsomme spurv, jeg forsøker å få litt ekstra søvn. Hvorfor må du kvitre sånn?!» Du kan heller si: «Hei, takk skal du ha. Så fint at du kom og vekket meg. Hå, hå, du forteller meg at jeg får besøk av en viktig gjest, sier du?» Tankegangen er helt forskjellig. Dette er viktig. (112-219, 12.4.1981)