Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel – Vår reise gjennom livet med kjærlighet i sentrum
Seksjon 7. Vår livssyklus går gjennom tre faser
Side 2
Hvis vi bruker et bilde, tilsvarer et liv levd som menneske født her på jorden et liv på fosterstadiet i universets morsliv. Kort sagt lever vi mennesker et liv på rundt hundre år i universets moderlige skjød. Det ufødte barnet er uvitende om menneskets verden utenfor morslivet. På samme måte er menneskene som i dag lever sitt liv i den fysiske verden, ikke i stand til å forstå at den usynlige substansielle verden etter døden virkelig eksisterer.
De bare antar det og har kun et vagt inntrykk av at det eksisterer en verden etter døden akkurat som de ikke visste om menneskets verden så lenge de var i morslivet, men fikk bekreftet at en slik verden virkelig eksisterer.
Likevel er det tydelig at uavhengig av om man tror eller ikke tror at det finnes en verden etter døden, eksisterer det definitivt en slik verden. Men fordi en verden etter døden eksisterer utenfor det mennesket er i stand til å oppfatte ved hjelp av sine fem fysiske sanser, må vi overvinne vår mangel på tro ved hjelp av en tro basert på religion. (Velsignede familier - 1062)
For mennesket er det tre faser. Også i dyreriket er det tre faser – en under vann, en på land og en i luften. Alt må gå gjennom disse tre fasene.
Mennesket er imidlertid alle de skapte tings overhode. Har vi mennesker et ønske om å bli kvalifisert til å ha herredømme over resten av skaperverket, må vi ha en form for liv som er mer fullkommen enn hvilket som helst vesen under vann. Dernest må vi bli vesener som er bedre kvalifisert enn hvilket som helst dyr på land. Deretter må det være luftfasen.
Mennesket har imidlertid ikke vinger. Hvordan kan vi fly uten vinger? Vi må kunne fly høyere og lenger enn hvilken som helst fugl eller hvilket som helst insekt som flyr omkring. Ønsker vi det, hva må vi da gjøre? Med den fysiske kroppen er det ikke mulig. Uansett hvor høyt vi prøver å hoppe, kommer vi ikke særlig langt opp.
Vi mennesker er imidlertid ment å være alle skapte tings overhode, og Gud er et åndelig vesen. Derfor må vi ha samme aktivitetssfære som Gud hvis vi ønsker å ha rett til å ha herredømme og inneha posisjonen som Guds responderende partner.
Lysets hastighet er 300 000 kilometer i sekundet. Det som imidlertid er i stand til å bevege seg raskere enn det, er mennesket, eller rettere sagt dets åndelige jeg. (112-201, 12.4.1981)
Vi lever i denne verden, men det er ikke bare den som er til. Det finnes en åndelig verden. [...] Hvor er da «stedet» vi må vandre til, «stedet» vi må dra for å leve der? [...] Det er den åndelige verden. Det er en evig verden gjennomsyret av en atmosfære av kjærlighet. Derfor er vårt fysiske liv en forberedelsesperiode for å gå til den evige verden. (140-121, 9.2.1986)