Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong7. kapittel – Sann ekteskapelig kjærlighet
Seksjon 3. Et ideelt ekteskap
Side 3
Når mann og kvinne elsker hverandre, må de elske sin partner som en representant for Gud. Elsker de hverandre fra et humanistisk perspektiv, vil begges negative sider komme til syne. Da kommer det i det lange løp så langt at det oppstår en situasjon der de skiller seg. (Velsignede familier - 880)
Jeg har hørt at når jentene på Cheju-øya nå for tiden blir gitt et stykke dyrkbar jord når de gifter seg, registrerer de jordstykket i sitt eget navn. De gjør det for å kunne kreve jordstykket som sitt i tilfelle de blir skilt fra sin mann. Slike par er virkelig snåle, ikke sant? Også når de bruker penger, skiller de mellom sin manns penger og sine egne penger. Når slike kvinner får sedler, hevder de at de strøkne er deres egne, mens de krøllede tilhører mannen […] Noe slikt er ikke kjærlighet.
Si at mannen har brukt en hel seddelbunke, og når han blir spurt hvor det ble av pengene, svarer han at det nok var han selv som brukte dem. Likevel sier kona: «Å ja? Men du har brukt dem på noe godt! Jo mer du bruker [for et slikt godt formål], jo bedre er det!» Det er slik det må være.
Man stryker med glans hvis man med en stemme som skjelver av raseri, roper: «Hva? Du har brukt mer?» Selv om man vanligvis gir, blir man derfor likevel bare lykkelig når man kan begynne å gi ubegrenset og hele tiden fritt er i stand til å både gi og få. Dette gjelder selv om man natt og dag befinner seg helt på bunn og på et beskjedent sted.
Derfor blir du ulykkelig hvis du ikke er i stand til å gi, selv om du ønsker det, eller er ute av stand til å ta imot, selv om du gjerne vil. (Velsignede familier - 880)
Neste Meny 7. kapittel Meny Bok 4 Meny Cheon Seong Gyeong