En detaljert forklaring av Prinsippene- Håndbok med diagrammer for 2-timers foredrag
- Hovedpunktene
En detaljert forklaring av Prinsippene
Gjennom Jakob og Moses viste Gud hvilken vei Jesus senere måtte ta for å frelse menneskeheten.
Det endelige mål med Guds gjenoppreisningsarbeid blir realisert når mennesket oppfyller sin del av ansvaret for å få Satan til frivillig å underkaste seg og akseptere menneskets herredømme over seg.
Jesus, som Messias og menneskets sanne stamfar, åpnet selv veien vi må gå for å få Satan til å underkaste seg, og har siden inspirert troende til å følge sitt eksempel.
Men Satan, som ikke en gang var ydmyk nok til å underkaste seg Gud, hadde slett ingen grunn til å underkaste seg Jesus. Derfor viste Gud gjennom Jakob og Moses et mønster på hvordan Jesus måtte gå fram for å få Satan til å underkaste seg.
Ved hjelp av under og tegn ledet Moses det utvalgte israelsfolket ut av Egypt, som representerte Satans verden. Han loste dem over Rødehavet, og de vandret omkring i ødemarken før de gikk inn i Kanaan, landet Gud hadde lovet dem.
Dette viste på forhånd hvordan Jesus måtte gå fram. Ved hjelp av under og tegn ville han en dag frelse kristne fra et syndig liv og lose dem trygt gjennom denne verden. Etter et liv i en gudsforlatt, gold verden vil de en dag kunne gå inn i det opprinnelige paradis Gud har lovet oss og skapt oss for å leve i.
Både Moses og Jesus sin gjenoppreisningsvei ble forlenget tre ganger på grunn av folkets mangel på tro.
For at Moses skulle kunne bli den sentrale person for å gjenoppreise trosfundamentet og samtidig kvalifisere seg til å lede israelsfolket ut av Egypt, måtte han først som individ opprette en godtgjørelsesbetingelse for å arve folkets 400 år lange godtgjørelsesperiode. Derfor måtte han legge et fundament med atskillelse fra Satan, basert på tallet førti.
For å oppnå dette ble Moses brakt inn i faraos slott, sentrum i Satans verden. Der levde han i førti år i samsvar med Guds ord. Dermed opprettet han fundamentet med atskillelse fra Satan, basert på tallet førti.
På den måten gjenoppreiste Moses trosfundamentet ved å gjøre ting godt igjen.
Israelsfolket, i kain-posisjon, skulle tillitsfullt ha fulgt og adlydt Moses, som hadde etablert abel-posisjonen. Hvis han hadde innviet dem i Guds vilje, og folket hadde utbredt det gode, ville de ha lagt det substansielle fundamentet på det nasjonale plan.
Planen Gud iverksatte for å komme i gang, begynte med at Moses slo i hjel en egypter.
Da Moses så en egypter mishandle en hebreer, ble Moses sin kjærlighet for sitt folk for sterk, og han slo i hjel egypteren.
Men israelsfolket misforsto Moses og anga ham. Da farao hørte om det som var skjedd, ville han drepe Moses. Derfor flyktet Moses ut i villmarken i Midjan.
Av den grunn ble ikke det substansielle fundamentet opprettet. Det første forsøk på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon ble en fiasko.
Basert på sine førti år i villmarken i Midjan la Moses et nytt fundament med atskillelse fra Satan, basert på tallet førti. På den måten kunne han gjenoppreise trosfundamentet for det andre forsøket på å gjenoppreise Kanaan.
Planen Gud iverksatte for å komme i gang med det andre forsøket på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon, besto i å gi Moses evnen til å produsere tre mirakler og ti plager, som han kunne ramme egypterne med.
Da israelittene så miraklene og plagene, fikk de tro på Moses og fulgte ham. Derfor kom det andre forsøket på å gjenoppreise Kanaan i gang.
Det substansielle fundamentet på det nasjonale plan ville imidlertid ikke bli opprettet hvis israelsfolket ikke adlød Moses og tillitsfullt fulgte ham gjennom hele perioden som ferden gjennom ørkenen ville ta, helt til de kunne gå inn i Kanaan.
Da israelsfolket nådde Sinai-ørkenen, fastet Moses førti dager på Sinai-fjellet. Under fasten mottok han de to steintavlene og instrukser for paktens ark og tabernaklet fra Gud.
De to steintavlene var uttrykk for at Adam og Eva symbolsk var blitt gjenoppreist, og at en dag Jesus og Den hellige ånd ville komme. Tabernaklet manifesterte Jesus symbolsk, mens paktens ark i videste forstand var et mikrokosmos av hele det store makrokosmos, dvs. både den fysiske og åndelige verden. På et snevrere plan var paktens ark et mikrokosmos av tabernaklet.
Israelittene mistet sin tro gjentatte ganger under ørkenvandringen. Til slutt var det fare for at selv Moses ville oppføre seg på en troløs måte.
For å løse dette problemet måtte Gud skape et trosobjekt som ikke forandret seg, selv om mennesket gjorde det.
Tabernaklet representerte Jesus. Derfor måtte et fundament for tabernaklet legges, på samme måte som fundamentet for Messias må etableres før Messias kan komme.
Da Moses avsluttet sin 40-dagers faste på Sinai-fjellet, mottok han fra Gud to steintavler med de ti bud innskrevet.
Men da han så folkets mangel på tro, ble Moses rasende og knuste steintavlene. På den måten mislyktes det første forsøket på å opprette et fundament for tabernaklet.
Moses fastet på nytt i 40 dager og netter og mottok igjen de ti bud på to steintavler.
Da Moses kom ned igjen fra fjellet med steintavlene, støttet endelig folket ham. De aktet og æret også paktens ark og bygde tabernaklet. Således kom det andre forsøket på å opprette et fundament for tabernaklet i gang i Sinai-ørkenen.
Men folket mistet igjen sin tro, og det andre forsøket på å opprette et fundament for tabernaklet ble også invadert av Satan. Derfor måtte det nå et tredje forsøk til.
40 dager med speiding i Kanaan var betingelsen Gud ga folket for et tredje forsøk på å gjenoppreise, ved å gjøre ting godt igjen, et fundament for tabernaklet.
Med unntak av Josva og Kaleb vendte imidlertid alle tilbake fra speidingen med troløse rapporter.
Da folket hørte disse rapportene, kom deres nag til Moses åpenlyst til uttrykk som bebreidelser. De mistet atter en gang sin tro, slik at også det tredje forsøket på å opprette et fundament for tabernaklet ble invadert av Satan.
Samtlige tre forsøk på å opprette et fundament for tabernaklet var nå blitt invadert av Satan. Derfor ble ikke det substansielle fundamentet opprettet i det andre forsøket på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon. Av den grunn ble hele det andre forsøket på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon en fiasko. Dette forsøket skulle ha vært en 21-måneders ørkenvandring.
En mye lengre vei ble nå nødvendig: En 40-års ørkenvandring.
På grunn av folkets feilslåtte førti dager med speiding måtte de ut på en ørkenvandring på førti år, ett år for hver dag de speidet, helt til de kom tilbake til Kadesj-Barnea.
For Moses dreide disse førti årene seg om å gjenopprette, ved å gjøre ting godt igjen, trosfundamentet for det tredje forsøket på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon. Derfor måtte Satan utskilles. Han hadde nemlig invadert trosfundamentet for det andre forsøket.
Moses aktet og æret tabernaklet med tro og lojalitet hele tiden mens de vandret omkring i ørkenen. Da de kom tilbake til Kadesj-Barnea etter førti år, var trosfundamentet opprettet for det tredje forsøket på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon.
Dermed kvalifiserte han seg til å inneha abel-posisjonen for det substansielle offeret for det tredje forsøket på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon.
Ved å akte og ære tabernaklet med tro og lojalitet og ved å følge Moses inn i Kanaan skulle israelittene opprette det substansielle fundamentet for det tredje forsøket på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon.
For å iverksette Guds plan for å komme i gang basert på klippen ba Gud Moses å slå på klippen med staven sin for at klippen skulle gi fra seg vann folket kunne drikke.
Men da Moses hørte hvordan folket klaget og skyldte på ham, ble han rasende. Han greide ikke å kontrollere sitt temperament og slo på klippen to ganger, ikke én gang, slik Gud hadde instruert. Dette gjorde at Satan kunne invadere.
Dermed mislyktes planen Gud iverksatte for å komme i gang.
Derfor fikk ikke Moses lov til å gå inn i Kanaan. Moses døde 120 år gammel i Moabs land.
Gud innsatte Josva som Moses sin arvtaker.
Josva sendte to menn for å spionere i den befestede byen Jeriko. Da de var ferdige og kom tilbake, rapporterte de to spionene: «Herren har gitt hele landet i våre hender, og alle som bor der, skjelver av frykt for oss.»
Den yngre generasjon israelitter, de som var blitt født under ørkenvandringen, trodde alle på spionrapportene. Derfor lyktes planen Gud iverksatte for å komme i gang.
Etter feiringen av påskefesten marsjerte de mot Jeriko. I sju dager marsjerte de rundt byen. På den sjuende dagen satte Josva og folket i et kraftig rop, og Jerikos murer styrtet sammen.
Israelittene la deretter Kanaan under seg ved å beseire 31 konger.
Slik ble det substansielle fundamentet opprettet for det tredje forsøket på å gjenoppreise Kanaan som en nasjon.
Dermed ble det nasjonale fundamentet for Messias opprettet.
Men på den tiden hadde den falne menneskeheten allerede etablert mektige kongeriker med Satan i en sentral rolle, f.eks. Egypt. Disse motarbeidet Guds gjenoppreisningsarbeid. Av den grunn kunne ikke Messias komme før et selvstendig kongerike ble opprettet på Guds side.
Etter at den yngre generasjon israelitter var gått inn i Kanaan, mistet også de troen. Derfor ble Guds gjenoppreisningsarbeid igjen forlenget og opplevde mange tilbakeslag, slik at Messias ikke kunne komme før på Jesu tid.
Top