En detaljert forklaring av Prinsippene
Forberedelsesperioden for Messias’ annet komme er den 400 år lange perioden fra 1517, året den religøse reformasjonen begynte, til slutten på første verdenskrig i 1918.
Hvis vi tar utgangspunkt i Guds gjenoppreisningsarbeid, deler vi denne perioden opp i tre kortere perioder: reformasjonstiden, perioden med konflikt mellom religion og tenkning og modningsperioden for politisk struktur, økonomi og tenkning.
Reformasjonstiden er den 130 år lange perioden fra Luthers krav om religiøse reformer i 1517 frem til fredstraktaten i Westfalen i 1648, da krigen mellom katolikker og protestanter tok slutt.
På grunn av feudalismen og den romersk-katolske kirkes forfall og verdsliggjøring undertrykte middelaldersamfunnet menneskets opprinnelige natur og blokkerte dens frie utvikling. Derfor slo middelaldersamfunnet inn på veien som var nødvendig for å bryte ned sine sosiale omgivelser for å kunne gjenoppreise den opprinnelige natur mennesket ble skapt med.
Kaintype bevegelsen for å gjenopplive gresk tenkning skapte renessansen, som manifesterte seg som humanisme. Abeltype bevegelsen for å gjenopplive hebraisk tenkning førte til den religiøse reformasjonen for å gjenopplive et livssyn basert på Gud.
Denne 140 år lange perioden begynte med at fredstraktaten i Westfalen i 1648 bekreftet at protestantismen hadde lyktes i Nord-Europa. Perioden varte frem til den franske revolusjon fant sted i 1789.
På grunn av renessansen og den religiøse reformasjonen kunne ikke det moderne menneske unngå den teologiske og læremessige splittelsen og filosofiske striden som fant sted etter at det ble tros- og livssynsfrihet .
To slags livssyn, et kaintype og et abeltype, ble til i denne perioden. Det måtte skje for at to forskjellige verdener skulle bli virkelighet.
Guds gjenoppreisningsarbeid er en historie der to sider blir skilt fra hverandre, en kainside og en abelside. Derfor blir også i historiens «siste dager» den falne verden splittet i to slags verdener, en kainside og en abelside.
Bare ved at kaintype verdenen underkaster seg abeltype verdenen, blir et globalt substansielt grunnlag opprettet for å ta imot Gjenkomstens Herre og begynne å realisere en forent verden.
Denne perioden er de 130 årene fra den franske revolusjon i 1789 til slutten på første verdenskrig i 1918.
Kaintype livssyn og abeltype livssyn begynte å modnes på hver sin måte og dannet to slags verdener, en kaintype og en abeltype.
Kaintype livssynet førte til den franske revolusjon og dannet et kaintype demokrati. Ved at dette livssynet ble satt i system, ble etter hvert den kommunistiske verden til.
Abeltype livssynet førte til den puritanske revolusjon og at et abeltype demokrati ble til. Etter hvert ble vår tids demokratiske verden dannet.
Vi kan ikke forstå hvilken betydning verdenskrigene hadde for Guds gjenoppreisningsarbeid ved å bare fokusere på deres årsaker på det ytre plan dvs. de politiske, økonomiske og ideologiske.
Hvis vi da tar utgangspunkt i Guds gjenoppreisningsarbeid basert på godtgjørelse, hva blir dermed verdenskrigenes årsaker på det indre plan?
På grunn av seieren for Guds side i første verdenskrig
Grunnlaget ble lagt for at Gjenkomstens Herre kunne bli født. En formingsstadie-periode begynte i arbeidet basert på Gjenkomsten.
Fordi annen verdenskrig sluttet med seier for Guds side,
Tiden kom for å opprette en ny himmel og jord basert på Gjenkomstens Herre. En vekststadie-periode begynte i arbeidet basert på Gjenkomsten.
I menneskehetens histories «siste dager» må nødvendigvis både Satans side og Guds side fortsette fremover helt til de styrer hele verden. Derfor eksisterer det en demokratisk og kommunistisk verden side om side.
Verdenskrigene fant sted for først å sørge for den endelige atskillelse av en verden på Guds side og en verden på Satans side, for så å forene dem. Første og andre verdenskrig var således konflikter for atskillelse. Derfor må det komme en konflikt for å forene de to verdenene. Av den grunn må det absolutt bli en tredje verdenskrig.
Det er to måter en slik konflikt blir utkjempet på. Den første er å få Satan til å overgi seg ved hjelp av våpen. Den andre er en konflikt på det indre plan, basert på ideologi. Hvilken av de to måter som blir aktuelle, er et spørsmål der svaret helt kommer an på om mennesket oppfyller sin del av ansvaret eller ei.
Seier i de tre verdenskrigene, som representerer siste fase i Guds gjenoppreisningsarbeids historie,
1. var for å gjenoppreise, ved å gjøre ting godt igjen, hele utviklingen i Guds gjenoppreisningsarbeid, som var blitt forlenget igjen og igjen, slik at det kom til å strekke seg over tre stadier.
2. Guds gjenoppreisningsarbeid blir fullført ved at det falne menneske gjenoppretter sin kjærlighet for Gud basert på livets ord fra Gud, blir frelst både åndelig og fysisk og blir en del av Guds arvelinje.
3. Seierene for Guds side i de tre verdenskrigene kommer til å begynne å realisere en ideell verden, som er slik Gud opprinnelig skapte verden for å være, ved å fullstendig gjenoppreise, ved å gjøre ting godt igjen, alle grunnlagene i Guds gjenoppreisningsarbeid.