Cheon Seong Gyeong

«Himmelrikets hellige skrifter»

Prinsippene (En detaljert forklaring av) | Cheon Seong Gyeong

ffve logoCheon Seong Gyeong

«Himmelrikets hellige skrifter»


Bok 1. Den sanne Gud

4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham

Seksjon 1. Guds historiske bitterhet, frustrasjon og lidelse
   

1.1. Gud mistet foreldreposisjonen på grunn av syndefallet

Side 4

Det er naturlig for oss å ønske å beskytte dem vi elsker, selv med livet som innsats. Å gjøre det er helt i samsvar med det opprinnelige skapelsesidealet. Det samme gjelder selv for Gud, som elsker sine barn. Han er en trist Gud, som har måttet vie hele sitt liv til å frelse sine falne barn. (206-24, 3.10.1990)

Hvis det ikke hadde vært noe syndefall, ville Gud, Skaperen, ha blitt vårt evige overhode. Men på grunn av syndefallet var det ikke til å unngå at det var Satan som ble verdens overhode. Hvis en jente som kommer fra en prominent familie, og som er blitt oppdratt innenfor hjemmets fire vegger, blir voldtatt av landsbyens dagdriver, hvem tilhører hun da? Tilhører hun ikke da den slabbedasken? Det er nøyaktig hva som skjedde i syndefallet.
      Adam kunne ha blitt himmelrikets konge og Eva hans dronning. For å komme tilbake til dette punktet er det nødvendig å følge skapelsesprinsippene. Basert på Adam og Eva opprettet Gud opprinnelig kjærlighetens evige lover. Derfor må vi følge disse lovene. Hvis vi går imot dem, bryter vi Guds egne lover.
      Hvis vi forkaster lovene som Gud selv opprettet, havner vi mennesker i en situasjon der vi tror at selv Gud kan ta feil. Derfor har Gud måttet rydde opp gjennom en gjenskapelsesprosess. Hvem har kjent til denne historiske prosessen full av så mye frustrasjon for Gud? (207-272, 11.11.1990)

Troende i de etablerte kirker ser på Gud som en ærverdig dommer, som lar noen havne i helvete og noen i himmelen. Men verdens mest miserable skikkelse er Gud. Han har kjempet seg gjennom fryktelige lidelser for å overvinne det som fikk en himmel og jord fylt med lys til å bli redusert til et mørkt helvete. Etter at Gud gjenvant fatningen, åpnet øynene og kom til full bevissthet, ble han fast innstilt på å bringe sine ulydige barn tilbake til livet igjen, selv om de var «døde». Det var mulig på grunn av Skaperens evne til å gjøre ting og på grunn av Det absolutte vesens krefter. Hvis ikke, ville det ha vært slutten på alt. (232-114, 3.7.1992)

Hva slags vesen er Gud? Han innehar posisjonen som den opprinnelige Sanne forelder. Han skulle ha blitt en Sann forelder, men ble frastjålet sin foreldreposisjon. Derfor ble noe til som ikke hadde noe med skapelsesidealets opprinnelige standard å gjøre. Gud, Skaperen, var ikke i en posisjon der han kunne gripe inn i eller ta ansvar for å fordøye noe som ikke kunne ha eksistert i den verden han skapte. (240-164, 13.12.1992)

Neste Meny 4. kapittel Meny Bok 1 Meny Cheon Seong Gyeong