Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 1. Guds historiske bitterhet, frustrasjon og lidelse
1.2. Den dypt frustrerende gjenoppreisningen — Guds «6000 år» lange søken etter sine barn
Side 2
Vi må være i besittelse av et slikt sant hjerte som Gud er på utkikk etter. Gud kommer for å finne sann kjærlighet. Må det ikke finnes en sann sønn som Gud hele tiden har vært på utkikk etter mens han har utført sitt frelses- og gjenoppreisningsarbeid opp gjennom historien? Den rene kjærligheten som kommer fossende fra en slik sønn, ville få den triste Gud, som til nå er blitt rakket ned på og såret, til å stolt skyte sitt bryst frem. Kunne vi ikke forestille oss en situasjon der Gud omfavner sin sanne sønn, fullstendig glemmer alt [det vonde som har skjedd] og til og med sier at han ikke kunne ha følt seg lykkeligere selv om syndefallet ikke hadde funnet sted? Alle menn må bli en slik sønn. (127-39, 1.5.1983)
Djevelen ler hånlig av Gud og sier: «Kjærlighetsarvelinjen som var nødvendig for å skape en eneste stor sann menneskeslekt, idealet som en absolutt kjærlighetsverden basert på ditt skapelsesideal representerer, ble ødelagt og er fullstendig tilintetgjort. Insisterer du da likevel på at skapelsesidealets prinsipper skal gjelde?» Hva skal Gud svare på det? Hvor sjokkert er han ikke? Hvor mange i de etablerte kirker er det som har en klar forståelse av hvor trist Gud er når han betrakter en menneskeslekt som opprinnelig skulle ha vært hans barn, men som i stedet ble fiendens barn, fanget i en utrolig miserabel tilstand, som de ikke er i stand til å fri seg fra? (200-235, 25.2.1990)
Menneskehetens Far kom, men de støttet og tjente ham ikke som sin Far. Han betalte med sitt blod og ga sitt liv for dem. Kan det ha eksistert en slik Far? Han kom for å arrangere et kjærlighetens festmåltid, der han kunne si: «Mine sønner! Mine døtre! Min familie! Mitt land!» Hele universet kunne ha blitt harmonisk. Faren som skulle ha blitt rost for en slik herlig fredens dag, skulle ha blitt gjenforent med Guds tapte barn. Men i stedet dolket de ham i ryggen og drepte ham. Tenk på hvor sorgfull Jesus var. Gud må ha følt det som om han ikke fikk puste idet han ble brakt til stillhet i en situasjon der han ikke kunne rettlede en uvitende menneskehet! (145-152, 1.5.1986)