Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 2. Guds sjokk og sorg da han mistet sin sønn og datter
2.1. Gud mistet sin evige og eneste sønn
Side 1
Hvor sorgfull ble ikke Gud da Adam og Eva begikk syndefallet og sank ned på et nivå som ikke hadde noe med Gud å gjøre? De skulle ha blitt ideelle responderende partnere for Gud, som er i besittelse av den rene essensen av kjærlighet. Guds sorg var langt større enn sorgen til hvilket som helst menneske. Han ble så overmåte trist. Jo dypere forhold en har til noe en mister, og jo større verdi det har, desto dypere er sorgen. Slik er det også for Gud, som har gått gjenoppreisningsveien for å gjenfinne sine tapte barn. (127-18, 1.5.1983)
Når foreldre har tro på sine kjære barn, men blir sveket av dem, blir foreldrenes sjokk, lidelse og sorg desto frykteligere jo mer tillit de hadde til barna. Når man blir sveket, forkastet og mistrodd av noen en har elsket med livet som innsats, blir man ubeskrivelig trist. Dere forstår det ikke uten selv å ha vært i en situasjon der dere opplevde slike sjelekvaler og en slik lidelse. Dere forstår det ikke bare ved hjelp av ord. Vi kan se dette i verden rundt oss.
Hvordan ble Gud da så miserabel? Gud er ikke en uklar Gud, men en tydelig Gud. Han skulle ha hatt det dypeste forhold til oss mennesker. Han ville ha frydet seg over å finne et startpunkt for en kontinuerlig og uendelig utvikling i glede sammen med menneskene mot evigheten. Men på grunn av mennesket, fordi Adam og Eva falt, mistet Gud det startpunktet. (20-205, 9.6.1968)