Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 3. En høyst ufri Gud i lenker
3.1. Gud mistet posisjonen han skulle hatt
Side 2
Gud, som innehar foreldreposisjonen, kan ikke bli befridd fra sin sorg uten at hele menneskeheten kommer seg ut av sorgens verden. Foreldre får ikke ro i sinnet så lenge deres kjære barn er i vanskeligheter. Det forklarer hvorfor vi må befri Gud, som nettopp befinner seg i en slik situasjon.
Hvordan skal vi sørge for at Gud blir fri? Gud er forhindret fra å elske menneskeheten. Derfor er vi ansvarlige for å gjenoppreise en befridd verden, der Gud fritt kan elske menneskeheten.
Fordi vi ble ødelagt på grunn av syndefallet, må vi befri Gud ved å bli seierrike sønner og døtre, som overvinner syndefallets verden. (65-100, 13.11.1972)
Hva skjedde da menneskene falt? Gud ble ikke en fri Gud, men en Gud i lenker. Dernest ble menneskehetens første aner og til og med engleverdenen fullstendig ufri. I tillegg har utallige religiøse mennesker opp gjennom historien kjempet for å holde hodet over vannet i en ufri verden. Det samme gjelder for hele menneskeheten. (79-26, 16.6.1975)
Dere må forstå at foreldre med en sønn eller datter som slett ikke er noe eksemplarisk barn, blir høyst ufrie på grunn av dette barnet. For å gjøre foreldrene frie må sønnen eller datteren legge for dagen en hengivenhet og respekt overfor foreldrene som er større enn hans eller hennes ulydighet. Han eller hun må dessuten bli offisielt anerkjent av andre mennesker. Bare da kan en bli fullstendig ren fra ens tidligere synder. Slik er Guds lover. Da er det bare logisk at jeg ikke trenger dem som sier: «Jeg vil leve bare for deg, Far.» Naboene, dette landet, dette folket — de er alle mennesker vi må synes synd på.
I fem tusen år har vi sunget: «Jeg skal bygge en liten hytte med stråtak og stå til tjeneste for far og mor i titusener av år.» Jeg er glad for at vedkommende vil stå til tjeneste for både sin far og mor, men hvorfor leve i en liten hytte i titusener av år? Vi må synes synd på et slikt folk. Vi må veilede dem på riktig måte. Hvis dette folket, som er et fattig folk, ikke blir velsignet av Gud, hvor skal de da dra og leve? (85-263, 3.3.1976)