Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong8. kapittel – Sann foreldrekjærlighet
Seksjon 3. Foreldrekjærligheten er evig uforanderlig
Side 2
Hvor kommer da foreldrekjærligheten fra? Hvis du er et vesen som er et resultat av det første vesen, med et forhold til ham, er foreldrekjærligheten kommet fra en viss tilknytning til kraften som tilhører det første vesen. Den er ikke noe vi mennesker kan gjøre noe med. Har dere derfor noensinne hørt noen si: «La oss revolusjonere kjærligheten som foreldre viser sine barn! La oss bli en slik revolusjons fanebærere!»?
Si at et foreldrepar som har gått inn for å revolusjonere foreldrekjærligheten og fullstendig snu opp ned på menneskets historie, påstår: «Vi er foreldre, men vi vil ikke elske våre barn!» Likevel kommer det helt naturlig til å manifestere seg et hjerte fullt av kjærlighet for sitt barn i det øyeblikk babyens navlestreng blir klippet over. Alle levende skapninger, enten de er høyerestående eller laverestående, kan ikke annet enn å elske sine egne unger. Når vi ser hvordan foreldre elsker sine barn så høyt at mor og far vier sitt liv til dem og gjør sitt liv til et springbrett for dem, forstår vi at foreldrekjærligheten er så godt som uforanderlig.
Når det gjelder å utvikle foreldrekjærligheten til å bli absolutt, greier muligens foreldrenes kjærlighet i seg selv ikke det, men for mennesket kan den likevel være springbrettet som bringer en nærmest til en absolutt natur. Foreldrekjærligheten kan bli det eneste springbrettet. Når vi så ser på menneskeslektens historie, lurer jeg på om foreldrekjærligheten ikke er blitt et evig springbrett.
Hvor kom da en slik foreldrekjærlighet fra? Det er ikke noe man har lært basert på gode råd fra sin far eller formaninger fra sin livsledsager. Foreldrekjærlighet kommer heller ikke fra ens egen oppfatning at det er slik man mener det må være. Foreldrekjærlighet er noe naturlig. Kjærlighet er noe som blir til på en naturlig måte. (48-156, 12.9.1971)
Når vi analyserer kjernen i kjærlighet, kan vi forstå at det ikke bryter ut noen revolusjon i kjærlighet. Foreldrenes kjærlighet for sine barn er en form for sann kjærlighet. Derfor er hjertet som man har elsket sine barn med helt siden de første forfedre, akkurat det samme som det vi, deres etterkommere etter tusener av år, elsker våre barn med. Også hjertet som våre etterkommere tusenvis av år inn i fremtiden kommer til å elske sine barn med, vil være det samme.
For en slik kjærlighet skjer det ikke noen utvikling, og den tar heller ikke slutt. Sann kjærlighet er noe ekte som ikke trenger å bli revolusjonert. Hva slags kjærlighet er da Guds kjærlighet? Si at Gud etablerer visse vesener i en posisjon der de oppnår en absolutt standard, og der han anerkjenner deres eksistens og elsker dem. Utover det trenger ikke en slik kjærlighet noen revolusjon. (18-11, 14.5.1967)
Neste Meny 8. kapittel Meny Bok 4 Meny Cheon Seong Gyeong