Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong8. kapittel – Sann foreldrekjærlighet
Seksjon 5. Foreldrenes kjærlighet for sine barn er absolutt
Side 1
I sin barndom, tittet deres læremester på mange fuglereir. En gang da han klatret opp i et tre for å se på et reir, begynte fuglemor å hakke på ham. Hun var desperat og risikerte livet for å beskytte reiret. Ikke bare én gang. Selv om hun ble skjøvet unna og fløy vekk, kom hun tilbake. Når man observerer noe slikt, kan man ikke benekte at det er karakteristisk for dyr å risikere sitt liv for å ville beskytte sine kjære unger.
Det samme gjelder for oss mennesker. Man må være i stand til å vie sitt liv til kjærligheten. De som gjør det, er sanne mennesker. Hva slags mennesker er virkelig gode mennesker? Det er de som gjør kjærlighet til sitt grunnlag og ofrer sitt eget liv for å beskytte dem de elsker. Det er der dydene som har med å ta initiativet og gi å gjøre, befinner seg. Det er der det blir mulig å etablere logikken bak dydene som har med å respondere å gjøre. Dette er noe som aldri kommer til å forandre seg. (186-15, 14.1.1989)
Mens jeg var i fengsel i Danbury i USA, var jeg vitne til noe interessant. De arbeidet hver dag med en bulldoser for å lage en tennisbane der det var en skråning. Det tok aldri så lang tid, men da vi fikk en periode med mye regn, måtte de stoppe arbeidet noen uker mens de ventet på tørrere vær. I mellomtiden hadde en sjøfugl klekket ut et ungekull der. Stedet der sjøfuglen hadde bygd reiret sitt, var ikke mer enn tre meter fra løypa der fangene gikk turer for å få mosjon.
Fargene på sjøfuglen gjorde at det ikke var lett å få øye på den. De som gikk forbi, merket den ikke. Dens beskyttelsesfarge gikk så godt i ett med omgivelsene at man ikke la merke til fuglen. Den la egg, men helt til de ble klekket, visste man ikke om det selv om man passerte forbi. Når man var i nærheten og så den sammenkrøllede skikkelsen ligge flat på eggene, visste man ikke hva det var, fordi beskyttelsesfargen fikk fuglen til å se ut som en mørk liten stein. Alt ble imidlertid avslørt da eggene ble klekket, og ungene begynte å lage lyder når fuglemor kom med noe i nebbet og matet dem.
Noen plageånder blant de innsatte forsøkte å ha det gøy på fuglenes bekostning, men sjøfuglen viste seg å være utmerket godt i stand til å beskytte ungene. Når hun hadde funnet mat til dem og kom tilbake med den i nebbet, landet hun aldri i nærheten av reiret. Hun valgte forskjellige steder, for så å liste seg over til ungene. Hver dag nærmet hun seg reiret fra forskjellig retning. Hun gjorde det for å beskytte de små. Det var slik hun alte dem opp.
Da ungene litt etter litt ble større, ville fuglemor skjenne på og hakke etter alle som kom for nær. Hun ba dem holde seg unna. Hvem hadde lært henne det? Det er slik universet fungerer. Alt i skaperverket befinner seg i en horisontal situasjon der Guds kjærlighet fungerer som selve aksen. Selv om noe har en lav posisjon, forandrer ikke standarden på aksen seg som sørger for at alt er i balanse. (136-23, 20.12.1985)
Neste Meny 8. kapittel Meny Bok 4 Meny Cheon Seong Gyeong