Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 1. Vår vei gjennom livet
1.4. Forholdet mellom øyeblikket (én dag) og hele ens liv
Side 3
Så mange mennesker som har fulgt sannhetens vei opp gjennom historien, måtte gjengjelde for det ene øyeblikkets feiltrinn ved å gå gjennom store lidelser. Så mange folkeslag som gikk imot Guds vilje, kunne ikke unnslippe sin egen undergang og sank ned i en bunnløs elendighet. Alt dette ble imidlertid kilden til et offer som førte til at enormt mye av menneskehetens synd ble ettergitt. Når vi tenker på hvor viktig øyeblikket er, blir selv en enkelt time av det daglige liv vi lever, noe skremmende, ja selv et bestemt øyeblikk av den ene timen. Vi burde bli mennesker som vet hvordan vi kjemper oss fremover idet vi føler hvor skremmende det enkelte øyeblikk er for oss. Derfor eksisterer ikke selv det evige himmelriket atskilt fra det enkelte øyeblikk.
Evigheten begynner ikke når du dør, men strekker seg fra det øyeblikk du har forstått Guds vilje. Hvis det da blir et gapende hull i forholdet du har til tid – selv om det bare er et øyeblikk – eller det oppstår en bunnløs avgrunn, blir ditt evige liv avbrutt.
Derfor må vi når vi går troens vei opp gjennom livet, ikke utsette det vi burde ha gjort i år, til neste år. Vi må ikke utsette det vi bør gjøre neste år, til året etter det igjen. Vi må ikke utsette det vi burde gjøre i tenårene, til vi kommer i tjueårene, eller det vi burde gjøre i tjueårene, til trettiårene. Vi må ikke utsette det vi burde gjøre i trettiårene, til førtiårene, eller det vi burde gjøre i førtiårene, til vi kommer i femtiårene. Vi må ikke leve slik. De som lever sitt liv på den måten, kommer til å dø uten å ha brukt en eneste dag av sitt liv på å leve i samsvar med Guds vilje. De som har levd slik, kan ikke komme til himmelriket.
Uansett hvor fint landet er der du lever, kan du ikke komme til himmelriket hvis du ikke har vært i stand til å leve en eneste dag i henhold til standarden for seier. Du kan ikke gå til den evige verden hvis du ikke har greid å leve et eneste år i henhold til standarden for seier. Derfor er det viktig at troende på sin vei fremover drømmer om evigheten. Det som imidlertid er viktigere, er hvordan de rydder det onde av veien i virkelighetens verden, og å bli det godes fanebærere. Det er viktigere enn alt annet. (fortsettes neste side)