Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 1. Vår vei gjennom livet
1.9. Standarden for å sette barn til verden og standarden for vårt liv
1.9.2. Standarden for vårt liv
Side 1
«Ens liv» her betyr ens evige liv. Da snakker jeg ikke bare om den åndelige verden, men det evige livet vi lever.
Hvert menneske er blitt til som noen Gud skulle kunne ha et kjærlighetsforhold til. Nettopp du er ment å ha et forhold til den absolutte og initierende Gud. Du er ment å ha et kjærlighetsforhold til Gud. Det Gud ser på som mer dyrebart enn seg selv, er begrepet «sann kjærlighet». Gud er det absolutte og evige midtpunkt for ens liv. Hans ideal er i enda større grad noe evigvarende, og idealets sentrum er nettopp sann kjærlighet. Det er du som responderer på en slik kjærlighet.
Det som kjennetegner kjærlighet, er at den initierende og den responderende part blir ett med hverandre. En slik kjærlighet forener en nasjon. Derfor kan man ta del i enhver situasjon sammen med den man elsker, og følge ham eller henne hvor det enn er. Man kan arve alt den man elsker, eier og har. Man kan til og med arve hele Guds hjerte. Deres læremester fant ut alt dette ved å gå en miserabel vei. Nå står han på et slikt grunnlag. Det er noe enestående og dyrebart og kan ikke byttes med noe. Det er en vidunderlig gave fra høyeste hold.
Av den grunn befinner han seg i en posisjon lik den Gud befinner seg i. Deres læremester befinner seg i samme posisjon som Gud med en evig sann kjærlighet. Det hinsidige er av en annen dimensjon enn Jorden, som er en verden full av begrensninger. På et sted fullt av begrensninger kan man ikke bevege seg fritt. Det hinsidige er en verden av en høyere dimensjon. Derfor er det et sted der man kan gjøre hva som helst. Der har man evnen til å heve seg over tid. Basert på kjærlighet kan man få alt man ønsker seg, hvor og når det enn er.
Vi ble opprinnelig skapt som vesener med evig liv. Når man blir et vesen det er mulig å ha et forhold til preget av sann kjærlighet, blir man et vesen med evig liv. Når man da går til den åndelige verden, blir man fri. Derfor er den første målestokken for ens liv målestokken for godt og ondt. Det må dere forstå. Målestokken for godt og ondt kommer først, deretter at man har riktig utgangspunkt, og så ens evige liv. (216-107, 9.3.1991)