Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 3. Essensen av menneskets liv
3.3. Det indre menneske og det ytre menneske
Side 2
Hva er viktigst, vårt fysiske jeg eller vårt åndelige jeg? Det er ikke kroppen som er viktigst, men ens ånd. Før kroppen til slutt stryker med, lever den i sytti eller åtti år i en verden med tid, en begrenset verden. Ens ånd derimot har evnen til å heve seg over en verden med tid og rom. Derfor dreier den opprinnelige hensikt med mennesket seg om å være seg sitt historiske ansvar bevisst og oppfylle det.
Uansett hvor komfortabelt et liv dere lever rent fysisk, kommer dere til slutt til å dø. Kroppen er uansett skapt for å dø. Det er slik vi er skapt. Hva er da viktigst – ens åndelige standard eller ens fysiske? Vi er ikke ment å leve med den fysiske standard som det viktigste. Kroppen eksisterer for ånden, mens ånden er til for kroppen. Dere må ikke klynge dere til en situasjon der dere lever slik menneskene i verden rundt oss gjør.
Dere må begynne fra en mer givende situasjon, idet dere både åndelig og fysisk får en solid natur i en situasjon der [også] kroppen blir frelst. (20-324, 14.7.1968)