Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 1. Livets uunngåelige vei
1.2. Hvordan de fleste mennesker lever
Side 1
Enten vi vet det eller ikke, beveger vi oss nå mot et visst sted. Vi er på vei dit ikke bare mens vi er i bevegelse, men også mens vi hviler. Ikke bare vi selv som individer, men dette folket, denne verden, ja selv himmel og jord, beveger seg med kurs mot et visst mål. Dette er en ubestridelig kjensgjerning.
Hva slags sted skal vi til etter at vi har gått gjennom dette livet? Dette er et viktig spørsmål som vi mennesker må finne svaret på. Vi mennesker er blitt tiltrukket til religion, filosofi og historiske studier for å få svar på dette spørsmålet. Derfor kan dere ikke benekte at også dere selv er oppslukt av dette og fascinert av [å få vite noe om] skjebnen som venter dere.
Hvis jeg en dag uansett må gå bort, hvor er det jeg vil? Hvor er det mitt sinn vil hen? Hvor ser det ut til at mitt liv bærer hen? Hvor er det mitt hjerte vil hen? Hvor ønsker jeg meg hen? Hva slags sted håper jeg på? Hvor tenker jeg meg hen? Selv om vi ikke kan besvare disse spørsmålene, er det uansett vår skjebne en dag å gå bort.
Når vi dør, kommer kroppen til veis ende og blir begravd i jorden. Blir mitt sinn, mitt liv, mitt hjerte, mine ideer og selv mitt håp også begravd den dag kroppen gravlegges? [...] Her må vi legge for dagen innhold man kan sette sin lit til, synspunkter som løser ens problemer, og en tankegang med et sikkert mål. [...]
Derfor har utallige hellige, vise og åndelige mestre stoppet opp på sin vei gjennom livet, avbrutt det de var opptatt av og hadde lyst til, og spurt: «Hvor går jeg?» De har strevd med å finne svaret. Disse menneskene satte seg fore å finne svaret på dette spørsmålet, men ingen kunne til nå med overbevisning hevde: «Det er dit min kropp drar. Det er dit mitt sinn, mitt hjerte, mitt liv og mine tanker skynder seg. Derfor [...] må alle vesener som er til både i himmelen og på jorden, dra dit!» (8-194, 20.12.1959)