Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.7. Ting vi må gjøre før vi dør
2.7.7. Vi må ha dype opplevelser i kjærlighet
Side 2
Hva må kroppen gjøre etter at den er kommet ut fra morslivet? Samtidig som vi i morslivet puster gjennom navlestrengen, forberedes også luftrøret og neseborene. Når babyen kommer til syne, skjer det en forandring i hvordan den puster. Hva er det så vi må gjøre i denne verden nå? Det vi må gjøre etter at vi er blitt født, er å ha dype opplevelser med kjærlighet. Vi må innånde atmosfæren vi kaller kjærlighet. Vi må innånde den fra vår mor og vår far. Vi må gjennom en atmosfære som «forsyner» oss med kjærlighet. Vi kommer til verden som en baby i en familie, og på samme måte som en sinuskurve må det gå nedover etter at det har gått oppover. Etter at vi blir født som et spedbarn, vokser vi og blir gamle. Når vi så dør, går kroppen etter hvert i oppløsning. Vi blir født som en baby og dør slik en baby blir født.
Hva skjer så når vi dør? Vi sier farvel til en verden som er et «morsliv» nummer to, og må bli knyttet til et tredje «åndedrettsorgan» for kjærlighet. Vi sier farvel til våre foreldres kjærlighet og våre søskens kjærlighet og går inn i en kjærlighetsverden som er fullstendig i harmoni med Gud, det opprinnelige vesen i vårt store univers. Den [gode] åndelige verden er proppet med en atmosfære av kjærlighet.
Derfor må vi i vårt liv her på jorden nå forberede et slags organ tilsvarende luftrøret for å kunne innånde kjærlighet. Derfor trenger vi å erfare den åndelige verden. Vi blir udødelige bare når vi blir mennesker som er i stand til å ånde inn og føle en åndelig kjærlighet. (fortsettes neste side)