Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.8. Hva vi må etterlate oss når vi går til den åndelige verden
2.8.3. Hvorfor vi må få mange barn
Side 1
Det er ingen i Enhetskirken som er uvitende om Gud. Vi tror på den åndelige verden. Vi har vår opprinnelse i kjærlighet, kom bort fra Gud og skal til slutt vende tilbake til ham.
I et ektepar som er blitt ett med hverandre både fysisk og åndelig når de går til den åndelige verden, kan mannen når som helst manifestere seg som sin kone, og kona når som helst manifestere seg som sin mann. Vi sier at kjærlighet er enhet. Når du titter inn i en kvinne, oppdager du hennes mann i henne. Det er akkurat slik det er med Guds tosidige natur. Den indre natur og den ytre form manifesterte seg som to atskilte enheter. Derfor må begge to for å kunne vende tilbake til det opprinnelige vesen, bevege seg oppover kjærlighetens stige. Det var kjærlighet som var kilden til målestokken alt ble skapt etter. Derfor må vi vende tilbake opp en slik stige. Til syvende og sist er vårt endelige mål å være sammen med Gud.
I den åndelige verden blir det ikke født barn. Den åndelige verden er en vertikal verden, en verden som er fullkommen og evig med Gud som midtpunkt. Derfor er det ikke nødvendig å sette barn til verden der. Ettersom Gud trenger et horisontalt grunnlag, skapte han mennesket som sin kropp. Jorden er en hage der man får barn. Alle innbyggerne i den åndelige verden kommer fra Jorden. Når vi tenker slik, kan vi forstå hvorfor det nå må tas i bruk midler for å begrense antall barn som blir født. Det er i samsvar med Guds vilje. Det er for å ikke la den onde arvelinjen vokse seg enda større.
Det er hvor mange innbyggere av himmelriket Enhetskirkens velsignede familier frembringer, som avgjør hvor «rike» de blir. Barn som dere selv har satt til verden, er mer verdifulle enn deres åndelige barn, som ikke har et direkte forhold til deg gjennom arvelinjen som følger med velsignelsen. Din posisjon i himmelriket blir avgjort av hvor mange sønner og døtre du etterlater deg. (205-97, 7.7.1990)