Er vi Guds barn, som ...- En tale Far Moon holdt på en konferanse i Washington DC 13. desember 2004
Er vi Guds barn, som ...
Ærede nåværende og tidligere statsoverhoder, ærede geistlige og ledere fra Amerika og hele verden, mine damer og herrer!
Jeg kommer til dette møtet i dag med et budskap fra Gud, en advarsel til jordens seks milliarder innbyggere. Jeg kjenner bare så altfor godt Guds tidsskjema og retningen hans frelsesarbeid tar. Opp gjennom hele menneskehetens historie har ingen hatt en klar forståelse av Guds situasjon og hans hjerte. Men jeg er i stand til å forklare slike ting til dere i dag, i tidsalderen som er de «siste dager» i Guds enorme gjenoppreisningsarbeid. Dermed håper jeg å gi en korrekt forståelse av ansvaret vi må ta på oss og retningen vi må gå. Talen min har som tema: «Er vi Guds barn, som virkelig elsker og tjener ham, streber vi også, med en ekte patriotisme, etter å frigjøre hans hjerte fra sin lidelse.»
Hvorfor skapte Gud mennesket? Gud er kilden til sann kjærlighet. Men gleden som kjærlighet gir oss, blomstrer i våre hjerter bare innen rammen av et forhold. En som lever for seg selv, kan ikke oppleve slik kjærlighet. Selv Gud kunne ikke få noen stimulering så lenge han eksisterte helt alene. Alene kan han ikke elske. For at hans kjærlighet skal blomstre, trenger Gud noen han kan elske. Derfor skapte han oss mennesker, for at vi skulle være hans barn og partnere han kan dele sin sanne kjærlighet med.
Gud er hele menneskehetens far, og vi er hans sønner og døtre. Da han skapte oss, investerte Gud alt. Vi er skapt fullstendig i hans bilde, for å ligne ham. Foreldre oppdrar sine barn i håp om å realisere sine høyeste ønsker, som er at foreldre og barn blir ett, i et sentralt punkt der deres kjærlighet, deres liv og deres idealer møtes. Følgelig skapte den allvitende og allmektige Gud oss for at vi skulle vokse til å være på høyde med ham og jevnbyrdige med ham.
Hva er da nødvendig for å fullt ut realisere Guds skapelsesideal? I tillegg til alt Gud kan gjøre, kommer den menneskelige faktor. Ettersom Guds ideal går ut på at Gud og menneske blir ett, blir ikke Gud fullkommen før mennesket når fullkommenhet.
Hvor Gud må ha lengtet etter at de første to mennesker, Adam og Eva, skulle få den uendelige verdi de skulle hatt som levende uttrykk for Gud. Men fordi Adam og Eva falt, hadde ikke Gud lenger sin egen sanne sønn og datter. For en tragedie det var at Gud ikke kunne opprette sin familie, med dype sanne kjærlighetsbånd, og som ville ha satt til verden Guds egen arvelinje.
I stedet ble Adam og Eva forført av den falske far. Deres familie ble viklet inn i et nett av falsk kjærlighet, falskt liv og en falsk arvelinje. Som et resultat av det opplever vi, deres etterkommere, en uopphørlig kamp mellom sinn og kropp.
Adam og Eva kranglet hele tiden. Det samme gjorde deres barn, noe som resulterte i mord. Adam og Eva nådde aldri det åndelige nivå der Gud kunne ha et kjærlighetsforhold til Adam som sin evige sønn og til Eva som sin evige datter. Gud kunne ikke ære dem som menneskehetens sanne forfedre og sanne foreldre. Da de falt, mistet Gud sin eneste sønn og datter.
Hva skjedde mellom Adam og Eva som fikk dem til å falle? Spiste de, slik Bibelen sier, i bokstavelig forstand «frukten fra treet til kunnskap om godt og ondt»? Kunne simpelthen å spise en frukt ha vært den opprinnelige synd? Er det mulig at våre første forfedre ved å spise av en frukt kunne dømme tusener av generasjoner med etterkommere til å bli syndere? Nei. Det er fordi roten til synd ble plantet i arvelinjen, at den fortsetter evig og går lovmessig i arv fra generasjon til generasjon. Den eneste synd som kan ha en slik varig virkning, har med kjærlighet å gjøre. En slik synd ble begått mellom to personer av motsatt kjønn.
Eva hadde et forbudt seksuelt forhold med erkeengelen Lucifer, og de ble ett med hverandre. Da Eva så kom sammen med Adam, knyttet hun ham til seg ved å bli ett med ham slik hun ble med Lucifer. Dermed bygde Adam og Eva sin familie på et ekteskapelig forhold der ikke Gud, men Satan, den falne erkeengelen, var sentrum. Følgelig har alle mennesker arvet Satans arvelinje fordi vi alle er Adam og Evas etterkommere.
Ifølge skapelsens prinsipper er det kjærlighet som avgjør om noe er ditt. I et kjærlighetsforhold har begge parter rett til å si at den andre tilhører ham/henne. I samsvar med dette prinsippet kunne Satan, basert på sine bånd til mennesket fra forbudt kjærlighet, gjøre krav på at det falne menneske tilhører ham. Satan overtok rollen som menneskehetens far, selv om menneskehetens sanne far er Gud. Det er derfor Jesus i Joh 8,44 sa klart fra til folket at de var Satans barn: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker.»
Kristne i dag har lett for å tenke at allmektige Jehova sitter på sin kongetrone, og fordi han er allvitende og allmektig, kan han gi ordrer slik han finner for godt, og få alt til å gå nøyaktig slik han vil. I virkeligheten befinner Gud seg på et miserabelt sted og bærer på en forferdelig tung sorg.
Gud hadde planlagt at Adam og Eva skulle bli hans ideelle partnere i et forhold basert på en ren og ekte kjærlighet. Kan dere forestille dere sorgen i Guds hjerte da de falt? Den var uendelig mye verre enn sorgen Adam og Eva følte. Ja, ingen i denne verden har opplevd noe på langt nær så smertefullt. Det dyrebareste en har, er det mest tragiske å miste. Med et slikt sorgfullt hjerte har Gud gått gjenoppreisningens vei for å gjenvinne sine tapte barn.
Det er ikke noe vagt eller uklart ved Gud. Hans karakter er krystallklar. Det han vil er å skape et forhold basert på den høyeste sanne kjærlighet til oss mennesker. Han ønsker å utveksle med hver av oss den høyeste kjærlighet og glede i all evighet. Men Gud mistet det som representerte begynnelsen på dette, på grunn av de første to menneskers feiltrinn. Adam og Evas fall forårsaket så mye skade.
Gud er den opprinnelige Sanne forelder. Han ble imidlertid frastjålet foreldre-posisjonen som rettmessig var hans. Hvor sønderknust hans hjerte ble! Hans falne barn ble del av arvelinjen til fienden Satan og nekter til og med å akseptere at Gud eksisterer. Hvor uutholdelig må smerten i Guds hjerte være, hele tiden, dag inn og dag ut, når han ser på menneskehetens miserable situasjon.
For Gud var ikke noe mer dyrebart enn å ha partnere av kjøtt og blod som han kunne dele sin sanne kjærliget med. Gud ville ikke ha byttet sine kjære barn for hele universet. Da han mistet dem, følte han seg så full av sorg som om han hadde mistet hele skaperverket. Han følte at hele hensikten med å skape universet hadde gått i vasken. Fienden hadde på en helt urettferdig måte frastjålet Gud hans kosmiske trone. Gud hadde investert hele sitt hjerte i skaperverket ettersom han har en absolutt tro på det han gjør, og fordi hans kjærlighet er absolutt, og han har en absolutt lydighet til sine prinsipper. Fordi han hadde investert seg så totalt, ble han desto mer sønderknust av syndefallet. Gud ble frarøvet sitt ideal, frarøvet sin kjære sønn og datter, og frarøvet sitt herredømme over både den fysiske og den åndelige verden. Likevel har den uskyldige Gud funnet seg i alt dette alle disse årene og holdt ut Satans falske anklager.
Ifølge 1. Mosebok ble Guds hjerte fullt av sorg da han så hvilken sørgelig historie verden måtte gå gjennom etter syndefallet. Paulus sier at alt som er skapt, og våre forfedre og hele menneskeheten, stønner og lider og «venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet» (Rom 8,18-23). Alt Gud skapte vil gjerne bort fra denne sørgelige verden.
Guds hjerte er fullstendig knust når han ser menneskenes konflikter og meningsløse liv, og hvordan de kaster bort sitt liv. De har nemlig mistet den strålende verdi Gud opprinnelig skapte dem for å ha. Full av sorg og fortvilelse roper Gud ut: «Dere er ment å være mine barn, i en arvelinje som kommer direkte fra meg. Deres kjærlighet, liv og arvelinje er ment å være ett med meg. Dere skulle ha kunnet glede dere over et vidunderlig himlenes rike. Mitt hjerte er fullt av sorg når jeg ser hvordan dere ser ut som tapere, som lever uten mål og mening, i smerte, sorg og fortvilelse hele livet.»
Tror dere at den allvitende og allmektige Gud sitter på en vidunderlig trone og sier til sine barn: "Dere må komme opp hit; jeg kommer ikke til å forlate min plass"? Eller er det mer sannsynlig at han sparker tronen til side og kommer ned hit til oss?
Det er så viktig for dere å vite at Gud i titusener av år, ja millioner av år, har sukket tungt og grått idet han ropte ut: «Å, min sønn! Å, min datter!» Dere spør kanskje hvordan det kan ha seg at den allvitende og allmektige Gud kan være i en så miserabel situasjon. Men han kan ikke komme seg etter sjokket han fikk da han mistet sine kjære sønner og døtre. Hvis det fantes en måte Gud selv kunne løse dette problemet på, ville han ikke ha måttet gå den lange lidelsesveien som det enorme gjenoppreisningsarbeidet utgjør.
Ingen far eller mor som bryr seg om sitt barn, ville bare stå og se på barnet lide. Derfor kan Gud, som elsker alle, umulig bare overlate menneskeheten til seg selv, slik at vi går evig fortapt. Gud er absolutt fast innstilt på å gjenvinne oss og den verden han opprinnelig hadde planlagt. Dette er grunnen til at Gud uten stans har utført sitt enorme gjenoppreisningsarbeid for å frelse menneskeslekten.
Dere må vite hvor intenst Gud har investert seg for å gjøre fremskritt i sitt gjenoppreisningsarbeid! Gud er vår Sanne forelder. Mens han arbeidet for å realisere sin frelsesplan, følte Gud smerten vi mennesker følte som om den var hans egen.
Det har imidlertid vært enormt vanskelig for Gud å utføre sitt svære frelsesarbeid ettersom de første to mennesker, som begikk syndefallet, arvet Satans falske kjærlighet og falske liv. Helt siden da har Satan hatt posisjonen som menneskehetens falske far og falske overhode.
Dere spør kanskje: «Gud er allvitende og allmektig. Hvordan kunne han stå og se på, tilsynelatende maktesløs, mens menneskene gikk bortover veien som ødela dem?» Det var fordi menneskene syndet i en sfære der de er fullstendig ansvarlige. Derfor må de oppfylle de nødvendige betingelsene for å løse problemene deres synd har skapt. Gud kan ikke fri oss fra synd uten betingelser. Kunne han det, ville han ha befridd de første to mennesker i Edens hage i stedet for å kaste dem ut. Dessuten har gjenoppreisningen vært desto vanskeligere ettersom Satan utnytter for fullt at vi tilhører hans arvelinje, til å gjøre menneskene til sine slaver, som sine undersåtter.
Syndefallet var noe som aldri ville ha skjedd hvis den opprinnelige rettesnor, Guds skapelsesideal, var blitt fulgt. Gud var derfor ikke i en posisjon der han kunne gripe inn, selv om han var Skaperen. Fordi han var blitt frastjålet sin posisjon som den opprinnelige Forelder, kunne han aldri godtgjøre for feiltrinn hans barn hadde gjort, og som bare vi kan godtgjøre for.
Den allvitende og allmektige Gud kan heller ikke simpelthen løse problemet ved å felle dom over menneskets falne verden og Satan. Fordi Gud skapte menneskene til å være hans evige partnere i sanne kjærlighetsforhold, kan han ikke bare utslette dem. I stedet har Gud investert seg med sann kjærlighet for å utføre sitt enorme gjenoppreisningsarbeid. Selv om han hele tiden måtte finne seg i å bli foraktet og anklaget av Satan, responderer han hele tiden ved å ofre seg selv og gi uten stans.
Satan spotter Gud: «Hvordan kan du fortsatt holde fast på dine prinsipper nå da arvelinjen basert på sann kjærlighet, og som skulle ha vært selve grunnlaget for en ideell verden, bare eksisterer i en ytterst redusert tilstand? Ditt skapelsesideal, en absolutt kjærlighetsverden der sanne mennesker lever harmonisk sammen, er noe du aldri kommer til å oppleve.» Hva kan vel Gud svare i en slik situasjon? Det er en umulig situasjon.
Hvorfor fortsetter Gud med sitt enorme gjenoppreisningsarbeid når han må gjennom så mye lidelse? Er det fordi han er allvitende og allmektig? Nei, det er det ikke. Hans ideal, basert på sann kjærlighet, er grunnen til at han streber etter å gjenvinne sine tapte sønner og døtre. Med en sann kjærlighet glemmer Gud sine egne omstendigheter og arbeider i stedet for å forstå forholdene til oss mennesker. Føler noen seg triste til sinns, prøver Gud å utvikle et forhold til dem ved å sette seg inn i hvorfor de er triste. Er noen sinte fordi de er blitt urettferdig behandlet, gjør Gud sitt for å utvikle et forhold til dem ved å sette seg inn i grunnene til at de er sinte.
Ærede ledere, når dere har søkt Gud, har dere oppfattet hvor mye lidelse det er i hans hjerte? Har dere felt tårer for Gud? Har dere noensinne forsøkt å ta på dere en oppgave som ville gjort Guds byrde lettere, om enn bare litt? Ville dere ha gått gjennom vansker for å utføre en slik oppgave, selv om det betydde at dere ville miste både armer og bein? Dere har aldri gjort noe slikt. Gud, derimot, forsøker hele tiden å få et nærmere forhold til oss for å trøste oss i vanskene vi går gjennom. Opp gjennom tidene, så utrolig lenge, har han med et uforanderlig foreldrehjerte lett etter barna som bedro ham.
Gud, vår Forelder, sin fortvilelse tar ikke slutt før hvert eneste menneske er blitt befridd fra sin fortvilelse. Fordi Gud befinner seg i en slik situasjon, må vi trøste ham og befri ham fullstendig, slik at alt blir slik det opprinnelig skulle ha vært.
Hvordan kan vi befri Gud? Han mistet sine kjære barn og er derfor avskåret fra det kjærlighetsforholdet han var ment å ha til dem. For Gud er det som å være i fengsel, der han ikke kan elske menneskeheten med den opprinnelige kjærligheten foreldre skulle gi sine barn. Det er derfor vår oppgave å opprette en verden der Gud er fullstendig befridd, og der han kan fritt gi sin kjærlighet til hele menneskeheten. Guds fengselslignende tilværelse ble skapt av syndefallet. Derfor må vi mennesker bli seierrike sønner og døtre som ikke lar oss stoppe av barrierene syndefallet har skapt. Da vil Gud bli fullstendig befridd.
Vi mennesker har levd i uvitenhet om den forferdelige smerten i Guds hjerte. Da jeg først forsto Guds smerte, gråt jeg i flere uker. Det er slike dype omstendigheter som ligger bak grunnleggelsen av Den Forente Familie (Unification Church).
Gud lengter etter dem som bedro ham, de som fienden tok i sin favn, og har ropt ut: «Min sønn! Min datter!» Men har dere en eneste gang ropt ut «Min Far» så høyt at dere ble hese? Har dere noensinne lidenskapelig ropt på deres himmelske Far til tungen ble så tørr at dere ikke fikk svelge?
Som falne mennesker, hva har vi som gjør at vi kan ha et forhold til Gud? Våre følelsesliv er så fysisk, og det vi oppfatter gjennom våre fem sanser, er utelukkende verdslige ting. Det er ikke noe i oss Gud kan godta. Hvis vi la juridiske lover til grunn, ville vi være uten forutsetninger til å ha et forhold til Gud. Men ifølge kjærlighetens lover finnes det en vei.
Fordi mennesket falt, kunne ikke Gud være fri. Derfor fikk også de første to mennesker en fengselslignende tilværelse og mistet sin opprinnelige frihet. I tillegg fikk ikke bare engleverden og alle religiøse mennesker en slik tilværelse, men hele menneskeheten.
Gud er i «fengsel». Hvordan kan vi befri ham? Vi må bli sønner og døtre, som virkelig elsker og tjener sin himmelske Far, selv mer enn barna som han opprinnelig mistet, opprinnelig ville ha gjort. Vi må gjøre det bedre enn barna hans opprinnelig ville ha gjort det hadde de forblitt trofaste og ikke falt. Selv om vi gjorde ti ganger mer enn det, og elsket og tjente Gud på en eksemplarisk måte, ville det ikke være lett å få Gud til å oppleve sitt opprinnelige hjerte, slik at han kunne leve i en ekte frihet. Men allerede i min ungdom bestemte jeg meg for å virkelig befri Gud, med mine egne hender. Jeg har levd i samsvar med den beslutningen hele livet.
Hva er den egentlige oppgaven til religion? Det er, basert på et hjerte fullt av kjærlighet, å virkelig befri Gud, virkelig befri menneskeheten, både her på jorden og i den åndelige verden, og virkelig befri jorden, vår planet. Mange tror at Gud vil befri oss. Men nå når vi innser at Guds hjerte er i en slags fengselslignende tilstand, forstår vi at vi ikke bare må befri Gud fra sin lidelse, men gi ham en fullstendig frihet.
Gud har lenge lett etter mennesker som har et brennende ønske om å finne sann kjærlighet, med en tro som sier: «Nå skjønner jeg at Gud er i «fengsel» på grunn av meg. Jeg ser nå at Gud blir anklaget av Satan på grunn av meg. Nå skjønner jeg at Jesus led på grunn av (mange som) meg. Å, min himmelske Far, jeg vil sørge for at du kommer dit du er virkelig fri. Jeg vil sørge for at også Jesus og Den Hellige Ånd kommer dit.»
Til dags dato har det ikke vært ett eneste selvstendig land der mennesker som lever basert på sann kjærlighet, har opprettet Guds herredømme. Likevel synger folk lovsanger til Den allmektige. Hvordan kan Guds hjerte føle seg fritt under slike forhold?
Gud har aldri hatt barn som virkelig elsker og trofast tjener ham. Det har aldri vært sosiale og politiske systemer basert på sann kjærlighet, og som gjør det mulig for oss å leve med en sann patriotisme, som vise og hellige menn og kvinner og som Guds hellige sønner og døtre både i himmelen og på jorden. Derfor har det vært umulig å både opprette og opprettholde himmelriket. Under slike forhold har det ikke vært plass for Gud. Dermed har Gud forblitt i en fengselslignende tilværelse.
Hvordan kan vi finne løsningen på denne fortvilte situasjonen? Eneste måte er en bevegelse som praktiserer kjærligheten som utgjør den opprinnelige kjerne i Gud. I sitt høyeste stadium må religion lære i detalj om Guds miserable lidelse og all urettferdigheten han har måttet holde ut, samt hvordan vi mennesker kan få et nært forhold til den verden Gud opprinnelig ønsket.
La oss bli med i en bevegelse basert på sann kjærlighet, for ikke bare å befri Gud fra sin lidelse, men for å gjøre ham fullstendig fri. Hvis vi ikke oppretter en slik standard for kjærlighet, får vi heller ikke riktig vist hvordan Gud vil vi skal leve, og en ideell verden kan heller aldri bli virkelighet her på jorden.
Denne bevegelsen basert på sann kjærlighet gjør slutt på den historiske splittelse mellom Kain og Abel. [...]
Jeg oppfordrer Amerika, som representerer den frie verden, til å ta på seg rollen til den eldste broren og lede alle nasjoner til å gjøre Guds vilje. Derfor må Amerika legge til side selvisk og individualistisk tenkning. Når politiske partier og etniske grupper legger mest vekt på sine egne interesser, splitter de og villeder folket. Amerika må bygge en sann nasjon, der sann frihet og fred blomstrer. Da vil Gud ønske å slå seg ned i deres familier og samfunn.
La oss, for et slikt edelt mål, stå side ved side og opprette himmelriket her på jorden, fredsriket der Guds skapelsesideal blir realisert. Der vil Gud ikke bare være befridd fra sin lidelse, men bli fullstendig fri.
Måtte Gud velsigne dere i all evighet!
Top