Talen ble opprinnelig holdt på en serie møter i Sør-Korea fra 16. til 24. mars 2006 og var dessuten talen Mor Moon holdt på sin internasjonale taleturné til 120 byer over hele verden fra 29. april til 20. august 2006
Ærede fredsambassadørledere og velsignede familiemedlemmer som er kommet hit fra alle deler av verden i håp om å skape verdensfred og gjøre det lettere å opprette Guds ideelle «hjemsted» i himmelen og på jorden.
Jeg vil gjerne få uttrykke min dypeste takknemlighet til alle dere for å ha reist tusenvis av kilometer til tross for deres travle program for å delta på dette store møtet for å ekspandere Familiepartiet for kosmisk fred og enhet til det globale plan. Da kan det bli gjenfødt som «Cheon Il Guk House for Peace and Unification». Vi er også samlet her for å gjøre Universelt Fredsforbund til en modell på en FN-type organisasjon samt for å gjøre det vi på koreansk kaller «Cheon Il Guk», til et rike som representerer en fredfylt, ideell verden, basert på en felles innsats fra alle verdens nasjoner.
Som dere kanskje vet, feiret vi i år den åttisjette fødselsdagen til min mann, dr Sun Myung Moon. Sammen grunnla min mann og jeg Universelt Fredsforbund. Det er ment å tydelig markere at vi er gått inn i Tidsalderen etter himmelrikets komme. Ved denne spesielle anledningen vil jeg gjerne få formidle til dere selve kjernen i budskapet fra Gud som min mann og jeg har lært bort hele våre liv. Tittelen på talen er «Guds ideelle mønsterfamilie og -nasjon og Fredsriket».
Mine damer og herrer, når jeg ser tilbake, har min manns liv virkelig artet seg som en drøm. Da han var bare femten år gammel, full av pågangsmot og med ungdommelige ambisjoner, ble han kalt av Gud og begynte å leve for å gjøre Guds vilje. Dermed ble det ikke plass i hans hjerte for de karriereplaner (verdslige ambisjoner) han kan ha hatt på den tiden. Det har aldri vært noen lett vei, men han har fulgt den i over åtti år av sitt liv og bare sett rett frem. Han måtte holde ut et liv med store forsakelser og gikk en ubeskrivelig tornefull vei. Det var hans lodd å leve et slikt liv. Han hadde ikke noe valg, men måtte ta farvel med sine kjære foreldre og søsken, selv om de tryglet ham om å ikke forlate dem.
Det har vært en ørkenvandring som ikke en eneste én av jordens 6,5 milliarder innbyggere kan forestille seg. Selv midt oppe i strabasene han opplevde da han var i fengsel seks ganger, glemte han aldri hvilken nøkkelrolle han hadde i Guds enorme gjenoppreisningsarbeid. Slik har Sun Myung Moons liv artet seg.
Dette var helt og holdent fordi han begynte å forstå bare så altfor godt hvilke lidelser Gud hadde gjennomgått, og hvor såret og fullt av bitter sorg Guds hjerte var mens han i tusener av år så frem til å finne oss. Min mann har levd et slikt liv fordi han forsto at hvis Gud, opphavet til myriader av mennesker og Skaper av alt i universet, ikke ble befridd fra sin sorg, ville menneskets liv forbli fullstendig uten verdi.
Når, hvor og hvordan skjedde da det som gjorde at Guds hjerte ble fullt av slik en bitter sorg? Hvem i all verden kunne ha påført ham, det absolutte og allmektige vesen, slik en sorg?
Gud skapte Adam og Eva som menneskehetens første forfedre. Gud var hundre prosent fast innstilt på å oppdra dem som sin sønn og datter, knyttet til ham gjennom kjærlighet, liv og arvelinje. Foreldre-barn-forholdet er nemlig det edleste og viktigste av alle forhold fordi det representerer eneste måte Guds arvelinje kan bli videreført på og bli evig.
Men dette foreldre-barn-forholdet, mer dyrebart og viktigere enn selve livet, ble brutt da Adam og Eva falt. De var Guds eget kjøtt og blod og hans evige, enbårne sønn og datter, men dannet i stedet en slekt som tilhørte fienden Satan, og ble Satans barn. Dette er grunnen til at Guds hjerte er blitt helt sønderknust og såret, og har vært tynget ned av sorg og fortvilelse opp gjennom hele historien. Dette er fortsatt det som gjør at Gud er forferdelig såret og lider de frykteligste kvaler, som ingen opp gjennom tidene hverken kunne forstå eller gjøre slutt på.
På den måten ble Guds skapelsesideal torpedert, et ideal som gikk ut på å opprette en sann familie i den aller første generasjonen, gjennom Adam og Eva. Basert på en slik familie kunne Gud ha videreført sin arvelinje i all evighet. Eneste måte å gjøre slutt på hans sorg på er gjennom gjenoppreisning å opprette en sann familie uten tilknytning til Satans arvelinje. Dette er også grunnen til at vi alle må opprette sanne familier, som er Guds skapelsesideal. Dette er også det fundamentale målet og hensikten med opprettelsen av Universelt Fredsforbund.
I 1. Mosebok 1,27 i Det gamle testamente leser vi: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, [...] til mann og kvinne skapte han dem.» Basert på resultatet av Guds skapervirksomhet, slik det kommer til uttrykk her, kan vi forstå at Gud er et vesen som har i seg essensen av både mann og kvinne. Med slike attributter kunne ikke Gud ha glede av et liv alene. Derfor skapte han alle ting i universet som noe han kunne ha et symbolsk forhold til. Og som deres midtpunkt skapte han menneskene som noen han kunne ha et substansielt forhold til.
På denne måten ble Adam, den første representant for det maskuline, skapt av Gud som hans substansielle responderende partner. Eva ble skapt av Gud som representant for det feminine. Gud hadde en plan med å skape mennesket som to separate vesener, en mann og en kvinne.
Gud er det selveksisterende, initierende vesen med de mannlige og kvinnelige aspektene ved sin tosidige natur i harmoni med hverandre. Likevel var det for det første nødvendig for Gud, som jo kun eksisterer som et immaterielt vesen, å skape en fysisk form av seg selv som han kunne ha et forhold til den fysiske verden gjennom. Og ikke bare gjennom kroppen til én mann eller kroppen til én kvinne, men Gud skapte den fysiske form av seg selv som to mennesker, Adam og Eva. Gjennom begge to ville han kommunisere med og fungere i den substansielle verden. Uten en fysisk form har nemlig den immaterielle Gud bare et begrenset forhold til den materielle verden.
Hvis derfor Adam og Eva hadde støttet og tjent Gud i sitt hjerte og blitt ett med ham og så blitt gift på et fullkomment grunnlag, fått barn og skapt en familie, ville de ha blitt de substansielle sanne foreldre på det ytre og horisontale plan. Gud ville da ha blitt den substansielle sanne forelder på det indre og vertikale plan.
Hvis dette hadde skjedd, ville Adam og Eva ha lignet hundre prosent på Gud både i sin indre natur og ytre form. Hvis på den måten Adam og Eva var blitt menneskehetens sanne foreldre, ville vi mennesker gjennom dem ha forstått Guds sanne natur i vårt hverdagsliv.
For det andre var Guds plan med å skape mennesket som to separate vesener å gjøre kjærligheten fullkommen. Gud ville at Adam og Eva skulle nå fullkommenhet og bli levende uttrykk for kjærlighet i en fullkommen enhet med hverandre. Da ville Gud ha slått seg ned hos dem og blitt hele menneskehetens sanne forelder basert på sann kjærlighet. Adam og Eva, som ville ha blitt substansielle foreldre som lignet på Gud, ville ha opprettet en ideell familie og følgelig en ideell verden ved å få barn og bli mange.
Da ville den åndelige og fysiske verden ha blitt knyttet til hverandre gjennom mennesket. Vi forstår da at nettopp dette var Guds hensikt med å skape oss. Ved å slå seg ned i Adam og Eva, basert på sann kjærlighet, kunne Gud forbli menneskehetens sanne forelder og den substansielle forelder. Når tiden så kom for dem til å forlate den fysiske verden og gå til den åndelige, ville Gud også der uttrykke seg gjennom Adams og Evas åndelige jeg og manifestere seg som sann forelder gjennom deres skikkelser. Men fordi Adam og Eva falt, fikk ikke Gud se sin drøm gå i oppfyllelse.
Gud trenger ikke penger, kunnskap eller makt. Ettersom han er det absolutte, allvitende og allmektige vesen, trenger han ikke slike ting.
Samme hvilke strålende fremskritt moderne vitenskap hele tiden gjør, er disse likevel bare del av en prosess der man stadig oppdager nye fakta om Guds skaperverk. Vårt enorme univers fungerer etter lover innen en orden eller et system som menneskets tenkning eller vitenskap ennå ikke er i stand til å fatte. I den forstand er Gud også den absolutte vitenskapsmann.
Hva kan da idealet ha vært som Gud håpet å realisere ved å skape mennesket? Det var nettopp å opprette grunnlaget med fire posisjoner. Det vi kaller grunnlaget med fire posisjoner, innebærer at Gud blir sentrum i Adams og Evas liv. De blir så fullstendig ett med Gud at de ikke blir i stand til å rive seg løs fra hans kjærlighetsverden selv om de måtte ønske det. Med grunnlaget med fire posisjoner forstår vi med andre ord et grunnlag på familieplan med Gud som sentrum, opprettet når de forskjellige posisjonene ikke bare blir ett med hverandre, men også med Gud, og når de blir et ideelt ektepar som setter til verden ideelle barn. Når på den måten grunnlaget med fire posisjoner på familieplan blir fullstendig realisert, blir en slik familie nettopp den slags ideelle familie som Gud ønsket seg da han skapte.
Som regel er nå engang det vi kaller en familie, en enhet som blir opprettet når foreldre og barn og mann og kone blir ett. Sentrum i denne enheten må være Guds kjærlighet. Her representerer mann og kone henholdsvis himmel og jord. Selv om mann og kone er to individer, symboliserer deres enhet på det horisontale plan at himmel og jord blir forent. Når mann og kone blir ett basert på Guds kjærlighet, betyr det at veien til en universell enhet åpnes opp.
Mine damer og herrer, Gud skapte egentlig universet for å kunne oppleve glede. Selv det absolutte vesen, Gud, kunne ikke føle glede alene. Derfor trengte han en partner han kunne gi kjærlighet til og motta kjærlighet fra. Glede er ikke noe vi kan lære oss, men noe vi føler gjennom en responderende partner.
Gud skapte med andre ord vår verden for å oppleve gleden fra å se oss mennesker og alt det andre i skaperverket bli skjønt forent basert på Guds kjærlighet og produsere en kjærlighetsverden full av fred og glede. På et slikt grunnlag er vi mennesker ment å danne sanne ekteskap basert på Guds kjærlighet og skape familier, slekter, folk, nasjoner og en verden preget av sann kjærlighet. Det var for å oppleve gleden fra å se alt dét at Gud skapte universet.
Derfor trenger Gud absolutt oss mennesker for å realisere sitt kjærlighetsideal. Dermed blir det lettere å forstå begrepet som går ut på at det som gir noe absolutt verdi, er at man har et absolutt forhold til det. Gud skapte mennesket for at han, vår himmelske Far, og vi, hans barn, skulle ha dannet en vertikal akse. Hvis denne aksen var blitt solid, dvs hvis et forhold mellom Gud og menneske var blitt opprettet der de ble ett basert på sann kjærlighet, ville de ha blitt fullstendig uatskillelige. Ikke noen kraft i universet ville ha kunnet rive dette forholdet i stykker. Hvordan kan en som har vært knyttet til Guds opprinnelige kjærlighet og har opplevd den, kunne gå bort fra den?
Når det blir vår, våkner biene fra sin lange vinterdvale og får smaken på fersk nektar. Forsøk med en pinsett å dra i bakkroppen på en slik bie mens den er fullstendig oppslukt av å suge til seg nektar. Du vil se at den selv uten haleparti ikke fjerner munnen fra nektaren. Hva med dere? Når du først får smaken på Guds rene, sanne kjærlighet, men så kommer bort fra den, vil du ønske å komme tilbake og få et fast forhold til den. Dette viser at kraften fra den vertikale sanne kjærlighet som knytter oss til Gud, er sterkere enn selv livskraften.
Mine damer og herrer, grunnen til at vi lengter sterkt tilbake når vi flytter hjemmefra, er at hjemme er det kjærlighet for hverandre. Hjemmet er fullt av mors og fars kjærlighet, eldre og yngre søskens kjærlighet, sine kjæreste, naboer og slektningers kjærlighet. Det er i hjemmet alle disse forholdene og nære bånd danner seg basert på kjærlighet. Det er der det fins en kjærlighet som gjør at alle vil gi hverandre en stor klem. Har man vært lenge borte fra sitt hjem, lengter man dypt etter å komme tilbake og, som en frigjort sjel, få en strålende velkomst og omfavne naturen på sitt hjemsted, vise sin kjærlighet for sin familie og slektninger og synge jubelsanger. Men menneskeheten, nedstammet fra syndefallet, har lidd en helt annen skjebne. De ble drevet bort fra sitt hjemsted. Det ble deres lodd å ikke greie å komme seg ut av sitt helvete, og de måtte vandre omkring alene som ensomme tapere for all tid. Samme hvor mye de savnet sin familie, kunne de ikke gå tilbake dit ettersom de mistet selve kjærlighetskilden i det opprinnelige hjemlandet.
Men nå da vi er gått inn i Tidsalderen etter himmelrikets komme, da en ny himmel og jord blir skapt, er menneskeheten i ferd med å bli dradd opp fra «myren», der de holdt på å bli trukket under. Veien tilbake til hjemstedet de aldri kunne glemme, er blitt åpnet, slik at de kan bli gjenforent som familie. Vil det noensinne komme en dag med større velsignelse for menneskeheten? Tiden for Guds kraft og velsignelse er nå kommet, slik at vi kan opprette familier som blir slik de opprinnelig skulle ha vært, men som gikk tapt da Adam og Eva falt.
Når dere prøver å finne slike tapte opprinnelige familier, må dere ta utgangspunkt i at Adam skulle ha nådd fullkommenhet, Jesus nådde det, og også han som representerer Gjenkomstens Herre, gjorde det. Gud vil slå seg ned i en slik familie. Den vil bli en familie der tre generasjoner - besteforeldre, foreldre og barn - lever i harmoni med hverandre. Dere må leve et liv der dere står til tjeneste og viser omsorg for bestefaren, som den som representerer deres røtter, forfedrene tilbake gjennom historien. I familien finner vi mønsteret på hvordan man lever harmonisk sammen. Et hjem der foreldre og barn elsker og respekterer hverandre, der mann og kone stoler på og elsker hverandre, der søsken har tillit til og støtter hverandre, og der alle lever sammen som én, er hva vi legger i uttrykket «en ideell mønsterfamilie».
Det betyr at dere må skape sanne familier, der en stamme av sann kjærlighet blir til og vokser fra roten av sann kjærlighet og produserer frukt av sann kjærlighet. I en slik familie er de historiske røtter levende, samtidig som den lar himmelrikets røtter spre seg. Det er i slike familier himmelriket på jorden slår rot. Gud blir også vår evige konge når han får røtter i slike familier. Det er besteforeldrene, foreldrene og barnebarna som representerer henholdsvis fortidens røtter, nåtidens røtter og fremtidens røtter. Fortidens røtter representerer den åndelige verden. Nåtidens røtter er som «kongelige slott» som representerer verden i dag. Fremtidens røtter gjør barnebarna til prinser og prinsesser og bygger «fredsslottet» som representerer de to verdener kosmos består av, den åndelige og den fysiske.
På den måten skulle tre generasjoner - besteforeldre, foreldre og barnebarn - leve sammen som én familie og stå til tjeneste for og støtte den evige Gud. Dere må forstå at å finne frem til og opprette slike himmelrike-familier er ansvaret til slektsmessiaser og oppgaven til fredsambassadører. Samtidig er det hva Gud inderlig ønsker skal skje. Dere må skape familier som Gud vil savne og lengte tilbake til, skulle han «ta seg en tur ut». Dere må forberede familier som Gud kan komme på besøk til like uproblematisk som når foreldre besøker sine voksne barns hjem. Det er nettopp dét det vil si å leve et liv der vi står til tjeneste for og støtter Gud. For en slik familie blir Gud vertikalt sett den som leder oss gjennom vår samvittighet. Når du følger Guds vertikale ledelse, inntar ditt sinn en posisjon der det vertikalt sett blir det som leder deg selv og etter hvert gjør kropp og sinn forent.
Det er i slike familier vi fullkomment opplever hjertets fire verdener, eller kjærlighetens fire verdener, dvs foreldrekjærlighet, ekteskapelig kjærlighet, søskenkjærlighet og barns kjærlighet. I slike familier kan oppe og nede, foran og bak, høyre og venstre bli knyttet sammen og bli ett. Dermed kommer en varig sfærisk bevegelse i gang. Dette blir Guds evige modell på en ideell familie og nasjon og et fredsrike.
Mine damer og herrer, hvorfor må vi gifte oss? Det er for at vi mennesker igjen skal bli kvalifisert til å ta eieransvar. En mann eller en kvinne er bare «et halvt menneske». Gud skapte oss slik. Derfor byttet han om på eierne av kjønnsorganene. Mannen er eier av konas kjønnsorgan og kona eier av mannens. Bare når et ektepar lever basert på å gi kjærlighet til hverandre, blir begge kvalifisert til å «eie» sin partner. Vi gifter oss for å kvalifisere oss til å stå som «eiere».
Hva er det da vi vil oppnå ved å bli kvalifiserte «eiere»? Det er å kunne erobre Guds kjærlighet. Det blir nemlig mulig i en slik posisjon. Gud vil oppfylle tre store kjærlighetsroller. Som eier av universet er han læremester i sann kjærlighet, eier av sann kjærlighet og forelder basert på sann kjærlighet. Dette er den autentiske «lære om tre viktige «subjekter» (initiativtakere)». Denne læren og disse sannhetene stammer fra livet til sanne mønsterfamilier. Hvis vi anvender denne læren på samfunn, nasjon, verden og hele kosmos (den fysiske og åndelige verden), blir disse forandret til å bli et fredens rike preget av ideelle mønsterfamilier.
Ærede ledere, dere lever i den historisk sett mest velsignede og dyrebare tid. Jeg erklærer beynnelsen på en ny himmel og jord, Tidsalderen etter himmelrikets komme, som flere hundre milliarder av deres forfedre som er kommet og gått opp gjennom historien, og som nå er i den åndelige verden, har lengtet etter. Dette er tidsalderen for et fredens rike og en ideell verden. Ikke bare grunnleggerne av de fire store verdensreligioner, men også flere hundre milliarder gode forfedre, er kommet ned til jorden for å lose dere trygt på veien Gud har vist. Da passer det bra at tiden da den urimelige og korrupte verden forårsaker stor ødeleggelse og lar de onde leve bedre enn andre, er i ferd med å gå over i historien.
Dr Moon, som er blitt anerkjent av Gud, er kommet som menneskehetens Sanne forelder og alles fredskonge. Han vil garantert holde sitt løfte til Gud. Han skaper uten tvil en blomstrende tidsalder her på jorden, «Tidsalderen for et fredens rike og ideell verden». Jeg ber dere derfor huske på at det er nettopp alle dere som er samlet her i dag, som har de ledende roller for å opprette et evig fredens rike og ideell verden på vår jord og stå til tjeneste for og støtte fredskongen og -dronningen, De sanne foreldre.
La oss under banneret til et «abel-type-FN» feie bort verdens vanvidd og ondskap. La oss være stolte av å bli Universelt Fredsforbunds «fredspoliti» og «fredskorps» for fredsriket og beskytte de velsignede familier overalt i verden. La oss oppfylle vår rolle som en «vaktstyrke» som beskytter vår velsignede Jord, planeten vi lever på.
Jeg ber om at Guds nåde og velsignelse kan komme til dere i overflod, alle dere ledere som har løftet denne historiske begivenheten opp på et høyere nivå.
Jeg ber dere gjøre deres beste, slik De sanne foreldre har gjort, for Universelt Fredsforbunds utvikling og suksess og for å skape Guds ideelle familier, ideelle nasjoner og fredsrike.
Jeg ber dere bli sanne «prinser» og «prinsesser», som støtter og tjener Gud som den sanne forelder, han som er fredskongen for myriader av mennesker. La oss oppnå standarden til en sann eksemplarisk sønn eller datter, «patriot», hellig person og medlem av en familie av Guds hellige sønner og døtre og skape et evig fredsrike.
Måtte Gud velsigne dere, deres familier og deres land rikelig!
Takk for oppmerksomheten.
Talen ble opprinnelig holdt på en serie møter i Sør-Korea fra 16. til 24. mars 2006 og var dessuten talen Mor Moon holdt på sin internasjonale taleturné til 120 byer over hele verden fra 29. april til 20. august 2006.