Gud og menneske

Foreldre-barn-forholdet mellom Gud og menneske er selve aksen i universet, det aller viktigste av alle forhold. Det var dette forholdet Gud skapte alt for.

Ifølge dr. Moons lære skapte Gud menneskene på grunn av kjærlighet. Vi er forskjellige fra resten av skaperverket fordi vi ble skapt for å være Guds sønner og døtre, som var ment å motta Guds kjærlighet direkte. Dette er menneskets privilegium. Vi er vesener som er ment å respondere på Guds kjærlighet.

«Hvorfor trengte Gud Adam og Eva? Han hadde to mål. For det første ville han realisere kjærlighetsidealet. For det andre ville Gud, som var uten form, manifestere seg med en form. Adam og Eva var derfor grunnlaget for og nøkkelen til at en Gud uten form kunne få en form og et forhold til den fysiske verden.» (Cheon Seong Gyeong, bok 1, kapittel 2, seksjon 3.1, fra en tale dr. Moon holdt 1. april 1977)

«Hva ville ha vært vitsen med at en Gud uten form eksisterte alene i himmelen? Det ville ikke ha hatt noen hensikt. Fordi han ville bli Forelder til oss mennesker, måtte han oppleve å ha kropp. Ettersom han ble nødt til å skaffe seg kropp — lik menneskets — var det uunngåelig at han skapte to vesener, Adam og Eva.» (Cheon Seong Gyeong, bok 1, kapittel 2, seksjon 3.1, fra en tale dr. Moon holdt 10. juli 1984)

«Hvorfor skapte Gud Adam og Eva? Han gjorde det for å få kropp. Som et vesen uten form kan ikke Gud uttrykke sin kjærlighet til sine fysiske barn uten å bli en far og mor med en konkret kropp. Guds hensikt med å skape Adam og Eva var for det første at en Gud uten form skulle få seg kropp ved hjelp av Adams kropp.
For det andre ville han ved å skaffe seg en konkret form formelig riste av stimulansen det ville gi ham. Ord alene kan ikke uttrykke en slik følelse. Gud ønsket å føle glede gjennom stimulansen fra alle impulsene han ville få.
For det tredje er Gud den vertikale Far og opptar den sentrale akse. Derfor har han ikke i seg selv noen horisontal utstrekning, men ønsker å få det.» (Cheon Seong Gyeong, bok 1, kapittel 1, seksjon 2.1, fra en tale dr. Moon holdt 6. juli 1992)

Vi kan kanskje best forstå forholdet som opprinnelig skulle ha eksistert mellom Gud og menneske, ved å se på forholdet mellom Gud og Jesus. Jesus ble det Adam skulle ha blitt, et individ som var et levende uttrykk for Gud. Av den grunn sier kristne at Gud tok bolig hos menneskene og ble menneske. At Gud blir menneske, betyr at et menneske får rett relasjon til Gud. Opprinnelig skulle han ha blitt menneske gjennom Adam i Edens hage når Adam vokste opp og ble ett med Gud i sitt hjerte.

Dessverre ble Jesus drept før han fullt ut fikk vist veien vi alle er ment å gå for å bli ett med Gud. Derfor må Gjenkomsten finne sted. Når det skjer, kan endelig Gud og menneske bli ett både her på jorden og i det hinsidige. Som det står profetert i Bibelen:

«Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: ’Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne’» (Johannes’ åpenbaring 21, 3-4).

Det tragiske er selvsagt at et slikt skjønt ideal, en verden der Gud kan bo midt blant oss, aldri ble virkelighet. Mannen og kvinnen som ble skapt for å realisere idealet, ble ledet på avveier av en opprørsk engel, slik at Gud mistet ikke bare de to menneskene han hadde skapt, men også alle deres etterkommere, de milliardene av mennesker som etter hvert ble født inn i en verden preget av ondskap, konflikter og lidelse. Gud mistet forholdet han skapte oss for å ha til ham. Møysommelig måtte han arbeide for å gjenvinne dette forholdet. Men det var uhyre vanskelig. Menneskene hadde falt ned på et så lavt åndelig nivå at det skulle ta tusener og tusener av år før noen få begynte å tro på Gud. Litt etter litt kunne Gud i samspill med troende skape et grunnlag i en ond verden.

Forholdet mellom Gud og menneske kunne imidlertid ikke plutselig igjen rett og slett bli det harmoniske og dype forholdet det skulle ha vært fra begynnelsen av. Menneskene kunne bare skrittvis komme tilbake til Gud. De ble skapt for å være Guds sønner og døtre. På grunn av syndefallet, der de gikk i ledtog med den opprørske engelen Lucifer, skapt som Guds tjener, ble de en «tjeners tjenere».

Det første stadiet i den lange gjenoppreisningsprosessen var derfor å bli Guds «tjenere». Dette stadiet kommer til uttrykk i lovreligion, der forholdet mellom Gud og menneske beskrives som et herre-tjener-forhold. Gud er en streng Herre, som straffer dem som ikke følger hans påbud.

Det var en slik verden Jesus kom til for 2000 år siden. Han kom som Guds sønn for å åpne veien som gjorde det mulig for alle å bli Guds sønner og døtre. Jesus ble imidlertid drept før det lot seg gjøre. Han ble fullstendig misforstått og anklaget for å bryte loven, han som var inkarnasjonen av Ordet (Joh 1,14).

«Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem — men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv. [...] Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere. [...] Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til» (Joh 5,39-45).

Gud og menneske

Forholdet som er ment å være mellom Gud og menneske

Gud og menneske

Gud

11. Gud og menneske