Nye bevegelser

Til tross for sekulære ideologier og vitenskapens kraft har ikke spådommene om religionens fall slått til, og Atran siterer forskeren T. Lester på at det visstnok oppstår 2-3 nye religiøse bevegelser daglig. Eksempler på nye bevegelser fra det 19. århundre er mormonerne, ahmadiahene og bahaiene, mens i neste århundre oppsto for eksempel Moon-bevegelsen, Al-Qaida og Falun Gong. I tillegg kommer hundrevis av svært ulike former for kristentro, islam, hinduisme og buddhisme. Til tross for dette kaleidoskopet av religiøse former ser konturene av alt dette på avstand «nokså stabilt og forutsigbart ut, gjennom alle historiske, kulturelle og vitenskapelige forandringer».

   - Religiøse sannheter gir moralsk og sosial stabilitet, mens vitenskapen uendelig søker nye sannheter, sier han.

   Scott Atran tror at religionen vil overleve vitenskapens sterke posisjon i dag, slik den også gjorde med sekulære ideologier tidligere, «på grunn av det den følelsesmessig og kollektivt gjør for menneskene».

   Han siterer Sartre: «Vitenskapen kan ikke fortelle oss hva vi bør gjøre, men hva vi kan gjøre.»

    — Fra «Hvorfor finnes religion?», en artikkel av Ole-Christian Bråten om den amerikanske antropologen og psykologen Scott Altrans bok «In Gods We Trust», som tar for seg hvorfor religion finnes, Vårt Land mandag 29. oktober 2007, side 22-23.