Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 2. Guds sjokk og sorg da han mistet sin sønn og datter
2.2. Guds miserable situasjon opp gjennom historien
Side 2
Vi har ikke noe som helst som rettferdiggjør et forhold til det allvitende og allmektige vesen. Vi er i tillegg født som falne mennesker og har en lite utviklet forståelse av ting. Alle våre fem sanser og følelser er begrenset til det verdslige plan. Vi har overhodet ikke noe som kvalifiserer oss til å ha et forhold til Gud. I henhold til lovene om hva som er rettferdig, har vi absolutt intet som kvalifiserer til et forhold til Gud. Det finnes likevel en vei, en eneste én, til et slikt forhold, og den er basert på kjærlighetens lover.
Desto dypere deres trosliv blir etter hvert som årene går, jo mer må dere leve basert på kjærlighetens filosofi og bli troende som lever et liv der dere avgjør alt etter kjærlighetens filosofi. Etter ti, tjue eller tretti år vil de som gjør det, automatisk bli mennesker som Gud trenger. (149-37, 1.11.1986)
Er det fordi Gud er så snill, at han hele tiden har holdt ut en vei full av lidelse opp gjennom de tusener av år han har holdt på med sitt gjenoppreisningsarbeid? Hva er grunnen til at Gud fortsatte sitt enorme frelsesarbeid i titusener av år opp gjennom menneskets historie helt til nå uten å bli helt utkjørt? Det er ikke fordi han er allvitende og allmektig. Det er fordi han hele tiden har fulgt kjærlighetens vei og lett etter sine kjære sønner og døtre.
Derfor er det kjærlighetens store kraft som har gjort Gud i stand til å komme seg gjennom lidelsesveien og føle som om tusen år bare var én dag. Er det riktig? Ja, det stemmer. (109-281, 2.11.1980)
Skal vi eller skal vi ikke synes synd på Gud? Mange tviler på at vi trenger å synes synd på den allvitende og allmektige Gud. Men uansett hvor allvitende og allmektig han måtte være, er det ikke noe som kan ta bort sjokket han fikk da han mistet sin kjære sønn og datter. Hvis det fantes en måte for Gud til å selv legge sjokket bak seg, ville han ikke ha måttet oppleve så mye motgang opp gjennom den «6 000 år» lange historiske utviklingen til nå. (35-88, 4.10.1970)