Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.2. Naturen er en lærebok som lærer oss om kjærlighetsidealet
Side 8
Hva er naturen? Det er en utstilling som Gud har gitt oss i gave, noe han forberedte til fødselen av sin kjære sønn og datter. En fugl som kvitrer, og en plante som vokser, er pynt Gud har forberedt for at hans kjære sønner og døtre skulle kunne leve i skjønne omgivelser. Selv fjellknausene langs veien ble skapt for å pynte på landet som Gud visste at hans sønner og døtre ville komme til å legge under seg. Det samme gjelder for rennende vann. Gud ville ikke at alt skulle bli tørt og monotont. Derfor skapte han en makeløs harmonisk hage, en verden skapt for kjærlighet, og som mestrene Gud hadde drømt om og håpet på, kunne ta ansvar for og arve. Derfor lærer vi fra skaperverket. Når en hannfugl og hunnfugl kvitrer, burde damen som eier dem, lære noe fra det. Dere må bli i stand til å prise skjønnheten i den opprinnelige verden Gud skapte, der alt vier sitt liv til en verden der alle lever for andre. Da vil fugler gjerne komme og slå seg ned i hekken rundt huset ditt og til og med få unger der. Forstår dere hva jeg sier? (175-186, 16.4.1988)
Uansett hvor verdifullt et kunstverk i et museum måtte være, kan det måle seg med et levende kunstverk? Jeg spør om det er noen som har elsket vår jord, «skaperverk-museet», Guds kunstverk, mer enn Gud har. Jeg spør om det er noen som har elsket Guds kunstverk mer enn museene i sitt eget land. Kan dere sammenligne en krone av gull fra Shilla-tiden i et museum med en løvetann som lyser opp en veikant, og som er blitt skapt av Gud selv? Si at det fantes en konge som var et levende uttrykk for hjertet til en slik Gud og stelte med skaperverket med holdningen: «Du [skaperverket] er ment å bli elsket. Jeg beklager og skammer meg over at jeg ikke er i stand til å elske deg slik en konge ville ha gjort som Gud i sin opprinnelige tilstand ville ha kunnet aktet og æret.» Gresstuene ville ønske å følge en slik konge og være sammen med ham til evig tid. Det er slik vi mennesker må leve. (175-186, 16.4.1988)