Cheon Seong Gyeong4. kapittel – Vår reise gjennom livet med kjærlighet i sentrum
Seksjon 7. Vår livssyklus går gjennom tre faser
Side 1
Vi mennesker eksisterer i morslivet før vi blir født. Vi lever her på jorden en viss tid før vi alle som én blir konfrontert med døden. Før vi blir født inn i denne verden, tilbringer vi ni måneder i morslivet. Der har det lille ufødte barnet begrenset frihet. Det vokser ved å motta næring fra moren gjennom navlestrengen. Alt den lille kan gjøre, er å åpne og lukke hendene, åpne og lukke munnen og sparke med bena. Men for fosteret er morslivet en verden med frihet og hele dets livsarena. Etter bare ni måneder blir fosteret født inn i denne verden og begynner å vokse. Dets verden etter det er den eksisterende fysiske verden, menneskesamfunnet, som vi i dag lever i. (Velsignede familier - 1062)
Hvorfor er vi mennesker blitt født? Vi ble født for kjærlighet. Derfor er vi et resultat av ekte foreldrekjærlighet og vokser i morslivet, i foreldrenes beskyttende og kjærlige skjød. Til vi er 20, lever vi et bekymringsløst liv og vokser opp omgitt av en kjærlighet som gladelig kan fordøye alt og ikke skjønner at usømmelig oppførsel er usømmelig. Foreldrene tørker opp etter deg uten å bebreide deg. Når du møter din kjærlighetspartner, må du bli «podet» med en kjærlighet basert på den åndelige loven som går ut på å leve for hverandre. Når du følger en slik livssyklus, må du sette sønner og døtre til verden og elske dem. Det er fordi en konkret kjærlighetsverden som eksisterer i et kjærlighetsforhold til Gud, bare kan bli realisert når du opplever hvor mye Gud elsker oss. (143-283, 20.3.1986)