Cheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 1. Vår vei gjennom livet
1.4. Forholdet mellom øyeblikket (én dag) og hele ens liv
Side 4
Fra en slik synsvinkel førte feiltrinnet Adam begikk på et øyeblikk, til en evighet med dyp frustrasjon. I Adams familie skulle Kain og Abel ha befridd sine foreldre fra deres dype frustrasjon, revet ned barrierene som eksisterte mellom brødrene, og skapt begynnelsen på en forent familie. Det var for dét Abel ble utvalgt for Guds gjenoppreisningsarbeid, men da han ble myrdet, var også det noe som skjedde på et øyeblikk.
Noah arbeidet hardt i 120 år for å bygge arken. Gud ga så ordren: «Dagen da mitt håp går i oppfyllelse, er kommet; alle om bord!» Også det var noe som skjedde på et øyeblikk. De som handlet i samsvar med Guds direktiver, kunne bli velsignet av den evige Gud. De som ikke hørte på Gud, ble støtt ut i en verden med evig dom.
Det var det samme med Abraham. Gud velsignet ham og sa han ville: «gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand» (1. Mos 22,17). Da Gud erklærte det, var også det noe som skjedde et bestemt øyeblikk. Da Abraham utførte sitt offerritual, tok det ikke flere tiår, men i høyden én dag. Tiden det tok ham å dele offergavene og gjøre i stand alteret, var mindre enn en time, men den ene timen ble kilden som historisk sett avgjorde om det ble liv eller død, hell og lykke eller dårlige tider.
Det troende i dag burde frykte, er ikke dommen som kommer i de «siste dager», men problemet med å få til å bruke tiden de har hver dag i sitt liv, i samsvar med Guds vilje. Problemet er hvordan man skal gå frem i samsvar med Guds vilje ved livets veiskiller. (37-217, 27.12.1970