Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 4. Det fysiske livets dyrebare natur
4.1. Det fysiske livet er forberedelse for livet i den åndelige verden
Side 1
Gud skapte mennesket og alt i skaperverket og anså alt for å være godt. Han ville at det ikke skulle oppstå stridigheter blant alt det han hadde skapt. Religion lærer oss å beseire kroppen og få den til å underordne seg sinnet. Vi må komme oss over fra det onde til det gode. At ens kropp har seiret fullstendig, betyr at til og med Satan er blitt slått sønder og sammen og totalt ryddet av veien. Man kan bare komme til himmelriket når man har beseiret Satan. Uten fysisk kropp kan man ikke vinne over Satan. Hvis dere lurer på hvorfor, er det fordi det som gikk galt for kroppen [pga. syndefallet], var noe som skjedde her på jorden. Derfor må det også bli rettet på i det fysiske liv her på jorden. Hvis vi ikke greier å gjøre alt som må gjøres her på jorden, havner vi for godt i helvete. Av den grunn kommer vi til himmelriket for alltid når vi seirer her på jorden og begynner å befinne oss i de gode omstendigheter som rår på Guds side. (65-293, 2.1973)
Vi lever ikke lenge, men en så kort tid her i den fysiske kroppens verden. Når man begynner å innse det, blir ens tid for verdifull til å bli brukt til å sove og spise. Da blir å spise noe man kan gjøre mens man er på vei til et sted. Man kan både sove og slappe av underveis. Jo mer man lever slik, jo mer blir man velsignet slik ingen andre i verden blir. (80-225, 23.10.1975)
Selv om vår tid her på jorden er begrenset til rundt åtti år, utgjør vår aktivitetssfære et globalt alter. Derfor representerer de skapte ting som er her, verden. Våre kropper representerer kroppene til alle mennesker i verden. Våre sinn representerer sinnene til alle mennesker i verden. Et slikt hjerte blir ett med Gud. Alt dette blir et eneste stort alter. (75-165, 2.1.1975)
Ikke noe skjer tilfeldig. Forberedelser er aldri enkle. Hvis vi da tar en titt på vår livssyklus, ser vi at barndomsårene er en forberedelsesperiode for ungdomstiden. Årene der man er i sin beste alder, forbereder en til alderdommen. Alderdommen forbereder en til å vandre til den åndelige verden. Vår livssyklus er en læretid, en eneste stor treningsprosess vi går gjennom, for å få en universell personlighet. (147-188, 21.9.1986)