Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 4. Det fysiske livets dyrebare natur
4.2. Hvor dyrebart det fysiske livet er
Side 2
Ens fysiske liv blir [vanligvis] ikke lenger enn cirka åtti år. I løpet av den korte tiden vi lever, må vi ta oss av alle de gode sfærene som har floket seg til opp gjennom historien. Det er et enormt foretagende å måtte knytte bånd til de gode sfærene i vårt korte fysiske liv. Hvor mye tror dere ikke da at et sinn eller en samvittighet som forstår dét, vil få en til skynde seg fremover. Hvis vi dør, er vi ikke i stand til å gjøre det. Mens vi fortsatt lever, må vi finne vårt opprinnelige «hjemland» og gjenvinne vårt «hjemlands» selvstendighet. Ved å gjøre det kommer vi til himmelriket i den åndelige verden så sant vi stiller oss til tjeneste for himmelens konge [Gud], og lever i hans rike. (155-25, 6.10.1964)
Den åndelige verden er uendelig stor og evig. For å dra til en slik verden må vi få orden på oss selv. Hvordan gjør vi det? Vi må klare det mens vi lever vårt fysiske liv. Det er bare da vi er i stand til å rette på noe. Hvis man bare tenker på seg selv, er det absolutt umulig å rette på ting. Hvis det selv da var mulig, ville Enhetskirkens læremester Moon definitivt ikke ha måttet gå gjennom de strabaser han har til nå. (59-50, 2.7.1972)
Gjennom livet må man følge løypen bestemt av Guds prinsipper, selv om det tar millioner av år. Det er mulig å gå den i løpet av en sytti-åtti år lang periode av sitt liv, eller i løpet av bare førti år. Når man imidlertid ikke greier å gå en slik vei [i sitt fysiske liv], tar det millioner og millioner av år når man må gå den i den evige åndelige verden. (135-296, 15.12.1985)