Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 5. Velsignelsen og evig liv
5.2. Det evige livs vei
5.2.4. Hvorfor vi må leve evig
Side 2
Da Gud så skapte det eneste som var ekstremt dyrebart for ham – sin sønn og datter – tror dere at han skapte dem for at de skulle slutte å eksistere etter å ha levd cirka hundre år? På ingen måte. Derfor er det et grunnleggende prinsipp at vi mennesker lever evig. Hvis man vil leve evig, må man stå på et grunnlag av gi-og-ta-forhold som fungerer, der det produseres en sterkere kraft [enn den hver av partene i gi-og-ta-forholdet er i besittelse av]. Jo mer tid derfor som går, og jo mer man gir til og får fra hverandre, jo sterkere og større blir kjærlighetens kraft. Den blir ikke oppbrukt. Hvis man da fryder seg sammen, er det en glede som ikke tar slutt når livet gjør det. Gleden blir større og kan utvikle seg til en uendelig stor glede. En slik verden er et ideelt rike, himmelriket der Gud kan være til stede.
Ønsker du deg da et evig liv, eller gjør du ikke det? Selv om det bare er et vagt ønske, ønsker man seg et evig liv. Når man har en verdifull gjenstand, tar man den med seg når man må evakuere [sitt hjem], eller gjør man ikke det? Man tar den med seg. Ville dere gjerne være stolte av den, eller ville dere ikke være det? Dere ville gjerne være stolte av den. Ville du slutte å være stolt av den etter en dag eller to? Nei. Når man så skal til å dø, ville man ønske å la den gå i arv til evig tid til sine etterkommere.
Det samme gjelder for Gud. Hvis Gud er et absolutt vesen med evig liv, må også dem han kan ha et kjærlighetsforhold til, ha evig liv. Derfor har vi mennesker siden uminnelige tider ønsket å leve evig.
Derfor kan ikke Gud, det absolutte vesen, annet enn å være på jakt etter kjære sønner og døtre med verdien som evig liv gir. (39-342, 16.1.1971)
Vi mennesker ble til i Guds bilde, som selve mesterverket av alt det Gud skapte. Ettersom Gud er evig, må også vi ha en evig natur. Derfor eldes ikke vårt sinn.
Av den grunn må vi mennesker ha evig liv. Bare når vi har det, kan vi få verdien som det å være et mesterstykke representerer. Derfor er mennesket skaperverkets overhode. Det er av den grunn vi snakker om menneskets ånd her. Vi mennesker må leve evig. Derfor kan vi ikke forestille oss at det tar slutt når vi dør, etter at vi har levd i cirka åtti år. (159-279, 19.5.1968)