Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 5. Velsignelsen og evig liv
5.4. Velsignelsen og den åndelige verden
5.4.1. Kjærlighetens kraft
Side 1
Både den åndelige og den fysiske verden fungerer basert på kjærlighet. De miljømessige omstendigheter tilpasser seg automatisk rytmen til sann kjærlighet. (185-19, 1.1.1989)
Hva er det som kvalifiserer både fortidens og nåtidens mennesker til å bli evige? Hva er hovedårsaken til alt det nødvendige vi ønsker oss i menneskets verden? Det er kjærlighet, ikke en kjærlighet som er null verdt, men sann kjærlighet.
Sann kjærlighet danner en nittigraders vinkel mellom det vertikale og det horisontale. Hvor som helst må sann kjærlighet være i overensstemmelse med en slik vinkel. Sann kjærlighet passer både til Østens og Vestens hjem. Sann kjærlighet passer overalt, selv der det er rasemessige forskjeller, og både kulturell og religiøs bakgrunn er forskjellig. (180-86, 7.8.1988)
Det lever mange mennesker i vår verden i dag. Blant dem er det dessverre ikke mange som forstår betydningen av uttrykket «velsignelsen» som vi bruker i Enhetskirken. Det var i Enhetskirken man for første gang begynte med uttrykket «velsignelsen». Frem til i dag er uttrykket blitt brukt når det er blitt holdt tilstelninger for å gi velsignelsen. Fra nå av kan ikke menneskeheten komme til himmelriket uten å gå gjennom porten som velsignelsen representerer.
Det er så mange troende i de etablerte kirker, men selv de kan ikke komme til himmelen hvis de ikke går gjennom porten vi kaller «velsignelsen». Når jeg sier det til dem, sier man i de etablerte kirker at Far Moon i Enhetskirken sier mange ting for å rettferdiggjøre seg selv. Velsignelsen vi snakker om i Enhetskirken, er definitivt veien den falne menneskeheten må gå. Uansett hvor mye man er imot velsignelsen, må man gjennom porten som knytter den åndelige verden til den fysiske verden. Velsignelsen er noe enormt viktig.
Når i dag de som tror på de vanlige religionene, snakker om frelse, tror de at det bare dreier seg om en individuell frelse. De tror at de kommer til himmelriket så lenge de selv har den riktige tro.
Når vi imidlertid ser nærmere på Guds opprinnelige ideal, ser vi at man ikke kommer til himmelriket alene, men at det er ektefeller som elsker hverandre, og familier der man elsker hverandre, som kommer dit sammen. (143-234, 19.3.1986)