Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 1. Livets uunngåelige vei
1.2. Hvordan de fleste mennesker lever
Side 2
Religiøse mennesker håper at det skal gå nedenom og hjem med denne [falne] verden, som personlig begjær er opprinnelsen til. Siden flere tusen år har troende lengtet etter en verden der man er opptatt av å bidra til det store fellesskapet – en eneste stor forent fredelig verden.
Hvordan burde da religiøse mennesker leve? Sammenlignet med å leve et interessant liv som et ektepar er det mer interessant å leve et liv der man sørger for at denne historiske [gjenoppreisnings]veien blir kortere og at det arbeidet så blir knyttet til verden og hele kosmos, dvs. til både den fysiske og den åndelige verden. En familie der man lever slik, er en frigjort familie. En slik familie kan ikke annet enn å bli en absolutt god familie.
Når man går gjennom gatene i Myeongdong i Seoul, ser man unge par som koser seg som bare det sammen. For hvem gjør de det? De sier at de gjør det for å nyte ungdomstiden, som aldri kommer tilbake. Det er vel og bra, men hvem er det da som er sjefen for ha det gøy? Dét er et alvorlig spørsmål. Hvor lenge kan dere nyte livet? Dere gjør det fra tjueårsalderen, men når dere passerer seksti, sytti, åtti, da er dere ikke lenger i stand til å nyte livet.
Men vi gjør det annerledes i Enhetskirken. Hvorfor spiser vi? Vi spiser for verden og for å få bort den onde verden. Vi ser for å bli kvitt den onde verden – ikke for å bli en del av det ondes side, men for å rydde det onde av veien. Vi hører, tenker, går og handler annerledes enn verden rundt oss. (36-71, 15.11.1970)